Redigerer Drøm (avsnitt)

== Drømmer og drømmetydning i historien ==
[[Fil:Weltchronik Fulda Aa88 069v detail.jpg|thumb|[[Miniatyrmaleri]] fra Rudolf von Ems' ''Weltchronik'' fra 1360-tallet viser [[Josef (stamfar)|Josef]] som ifølge [[Bibelen]] tydet [[farao]]s drømmer om sju feite og sju magre kuer som sju år med overflod fulgt av sju [[uår]] med sviktende avlinger.<ref>[http://www.bibel.no/Nettbibelen?submit=Vis&parse=1Mos+41%2c1-36&type=and&book2=-1&searchtrans= 1. Mos 41,1-36: Josef tyder faraos drømmer]</ref>]]
[[Fil:Codex_Runicus_-_Drømde_mik_en_drøm_i_nat.jpg|thumb|«[[Drømte mig en drøm i nat]] (om silke og pels)» er eldste kjente danske [[folkevise]] med [[noter]]. Den er fra ca. 1300 og skrevet på [[norrønt]] med [[runer]] i middelalderhåndskriftet ''[[Codex Runicus]]'', en avskrift av [[Skånske lov|Skåneloven]].]]
[[Fil:Dronning-ragnhilds-drom.jpg|thumb|I ''[[Halvdan Svartes saga]]'' gjengir [[Snorre]] [[Ragnhild Sigurdsdatter|dronning Ragnhilds]] drøm om et stort tre som vokste fra en torn til det strakte seg over hele landet og utenfor Norges grenser, egentlig et [[vandresagn]] fortalt om andre regenters mødre.{{Byline|type=Tegning|[[Erik Werenskiold]]: «Dronning Ragnhilds drøm», ca. 1899}}]]
Gjennom historien har mennesker søkt meningen, et [[varsel]] eller en [[spådom]] i drømmene.<ref>Lewis, C. S.: ''The Discarded Image''. Canto, Cambridge University Press. ISBN 9780521477352.</ref> Drømmer har blitt beskrevet [[fysiologi]]sk som naturlige prosesser i løpet av søvnen, [[psykologi]]sk som refleksjoner av det [[underbevisst]]e, og åndelig som beskjeder fra gudene eller som [[spådom|forutsigelser]]. Mange kulturer har praktisert i drømmeinkubasjonen, i [[religionsvitenskap]]en: søvn på hellige steder i håp om et [[orakel]]svar i form av en drømmeåpenbaring.<ref>Norske ordbøker: [http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=inkubasjon+&begge=S%F8k+i+begge+ordb%F8kene&ordbok=bokmaal&alfabet=n&renset=j Inkubasjon]</ref> 

[[Oldtiden]]s grekere var svært opptatt av drømmer og bygget hundrevis av drømmetempler viet til legeguden [[Asklepios]] som angivelig kunne gi legende råd i drømmer. Den største bevarte samlingen av drømmer fra [[antikken]], ''Oneirocritica'', ble forfattet i 2. århundre e.Kr.<ref>[http://www.attalus.org/translate/artemidorus.html Artemidorus' ''Oneirocitica]</ref> av grekeren Artemidorus fra Daldis i [[Lilleasia]].<ref>[https://pleiades.stoa.org/places/550508 Daldis i Lilleasia]</ref> De tre første delene handler om drømmetydning, mens de to siste er rettet til Artemidorus' sønn som ønsket å følge i sin fars fotspor.<ref>[https://encyclopedia2.thefreedictionary.com/Artemidorus+of+Daldis Artemidorus fra Daldis]</ref> 

I den førkristne [[norrøn]]e kulturen var drømmer betydningsfulle som varsler, om de ble tolket riktig. I ''[[Gunnlaug Ormstunges saga]]'' opptrer Torsteins drøm i starten av sagaen, der [[Egil Skallagrimsson]]s sønn Torstein venter barn med sin kone. Han forteller om en urovekkende drøm, og får den tolket av en tilreisende «austmann». Torstein misliker tolkningen: «''Ille og uvennlig har du rådet drømmen''».<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Sagaen_om_Gunlaug_Ormstunge ''Gunnlaug Ormstunges saga'', kap. 2: Tolkningen av Torsteins drøm]</ref>

I ''[[Halvdan Svartes saga]]'' lar [[Snorre]] [[Ragnhild Sigurdsdatter|dronning Ragnhild]] drømme om et stort tre som vokser fra en torn til det strekker seg over hele Norge og bortenfor landets grenser. Drømmen ble tolket slik at [[Halvdan Svarte]]s [[ætt]] kom til å underlegge seg Norge.<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Halvdan_Svartes_saga ''Halvdan Svartes saga'', kap. 6: Ragnhilds drøm]</ref><ref>[[Sagalitteratur#Drømmer og lagnaden|Drømmer og lagnaden]]</ref>

I [[jødedom]]men har man det gamle drømmeritualet «hatavat halom». Opplever man et mareritt eller en annen foruroligende drøm, anbefaler [[Talmud]] at man samler tre av sine venner, forteller dem om marerittet, og de skal svare: «Dette burde være en god drøm, så la det være slik.» Dette avsluttes med opplesing av en rekke bibelvers om uhell som motvirkes.<ref>[https://www.thejc.com/judaism/jewish-ways/hatavat-chalom-1.23121 ''«Hatawat chalom», Jewish Chronicle'', 19. mai 2011]</ref>