Redigerer Dræggens Buekorps (avsnitt)

==Hvem er eldst==
I 1928 fant [[Skutevikens Buekorps]] en fane datert 8. juni 1853, slik at Dræggen regnes som det nest eldste buekorpset. Imidlertid er det tvil fra Dreggens side om denne datoen kan ha blitt påført på et senere tidspunkt. Før funnet av fanen fra 1853 regnet Skutevikens Buekorps sitt stiftelsesår til 1855, fremdeles ett år før Dræggens. Det var uvanlig å påføre dato på buekorpsfaner fra denne tidsperioden. I tillegg kan alderen til Skutevikens Buekorps dokumenteres av sitt sjefsregister. I 1850 årene var [[Skuteviken (Bergen)|Skuteviken]] en fattig og avskjermet del av Bergen, der flesteparten verken kunne lese eller skrive. Bydelen var for det meste bebodd av mennesker ansatt på slakteriet eller innenfor skipsfart. Det kan også ha eksistert forløpere for buekorps som har forsvunnet.

I nyere tid har også Markens hevdet at de er stiftet før Dræggens, nemlig i 1854. Det fremkommer også av Kristian Bings buekorpsbok om Dræggens historie at etter de hadde stiftet Dræggens den 24. mars 1856, ble det stiftet større buekorps rundt omkring. Det nevnes at Sandviken var ett av de største som hadde både faner og trommer når de marsjerte innover mot byen. Det er først videre i boken det nevnes 1857, og stiftelsen av andre korps som blant andre Nygaard. Dette åpner for at Sandviken muligens også ble stiftet i 1856. Ifølge Sandvikens egen historie marsjerte Dræggens forbi dem våren 1857, og to dager senere avholdt de da valg. Søren H.F. Stoltz skal ha vært 14 år gammel da han ble valgt til sjef for Sandviken. I Dræggens historie står det videre at de ikke ble enige om lovene, men etter hvert kom frem til 7 nedskrevne lover, og satte stiftelsesdagen til 13. mai 1856. Dette ble feiret med en utmarsj til [[Midttun]] for å skyte med piler. Meget mulig at det var da de ble observert av guttene i Sandviken. Stoltz' alder var ikke 14 år i 1857 som det er beskrevet, da han var født i juni og ikke fylte 14 før etter at Sandviken var stiftet i 1857. Muligvis var han 12 eller 13 år da Sandviken ble stiftet. Videre står det i Dræggens historie at ingen traff blink på Midttun, og at de på 4 timer (fra kl 07:00 til kl 11:00) hadde rukket å gå fra [[Fløyen]] til Midttun (ca 2,5 timer ifølge ''[[google]]''), bygget en bro i sten over elven, satt opp teltene og organisert skyting, samt hatt lunsj på Haukeland og spist middag på Midttun. De begynte nå å fiske etter ørret og bade i elven. Dagen etter gikk de fra Midttun klokken 15:00 og stoppet kun på [[Nattland]] for å drikke [[øl]], og var tilbake i byen klokken 19:00. Det er også beskrevet at de marsjerte i gangen til H. Stoltz når været var dårlig. Var H. Stoltz i slekt med Søren H.F. Stoltz som stiftet Sandvikens? Videre utspiller det seg flere sjøslag der gutter fra Sandviken kom roende inn i Dræggen for å «ta» guttene i Dræggens. Kanskje de bare gikk til [[Mulelven]] på tur istedenfor, og stakk innom «Balaklava» på Stølen for å drikke øl på vei hjem. På den tiden var det nok ikke mange av guttene som hadde vært langt utenfor den avsidesliggende Dræggen, som var en [[blindvei]] der man måtte ut samme vei man kom inn, via [[Bryggen i Bergen|Bryggen]].

{{sitat| Før jeg i 1889 skrev min bok «Guttekorpsene i Bergen» hadde ikke guttene i noget Bergensguttekorps heller ikke eldre folk, nogen innterresse for alderen eller stiftelsesår for sine guttekorps. Dræggens var så heldig å ha greie på sitt stiftelsesår da det allerede fra sitt første år hadde sin historieskriver.
I 1889 kunde jeg trods megen nøie undersøkelser ikke finde nogen andre guttekorps hvis medlemmer eller gamlekarer hadde greie på eller intresserte seg for stiftelsesåret for sitt korps. Jeg traff alldrig på guttekorpshistorisk intresserte folk Men da jeg i «Guttekorpsene i Bergen» la særlig vegt på dette med stiftelsesåret, da begynte guttene litt efter litt å intressere seg for dette spørsmål|Kristian Bing<ref>[http://www.buekorpswiki.no/index.php/Dr%C3%A6ggens_Buekorps Skutevikens buekorps]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>]}}