Redigerer Dosent (avsnitt)

=== Bruk av dosenttittelen i Norge frem til 1985 ===
I Norge var dosent en stilling ved universitetene fra tidlig på 1800-tallet til 1985, og rangerte under professor og over stillinger som amanuensis, førsteamanuensis og universitetslektor (som var i bruk på ulike tidspunkter). I motsetning til den senere bruken av tittelen bygget den gamle dosentstillingen på rent vitenskapelige kvalifikasjoner. Selv om stillingen formelt rangerte under professor ble den fra slutten av 1900-tallet omtalt som en toppstilling og ofte regnet som likeverdig med professorstillinger i utlandet.

Fra etableringen av [[Det Kongelige Frederiks Universitet]] i 1811 og frem til 1985 ble professorer utnevnt av regjeringen til bestemte ''lærestoler'' knyttet til sentrale fagområder, og man kunne bare bli professor når en slik lærestol ble ledig. Ofte hadde et institutt bare en eller noen få professorer. Dosenter utgjorde derfor etterhvert en viktig gruppe av vitenskapelig ansatte. Om en person var professor eller dosent var ikke først og fremst knyttet til individuell vitenskapelig merittering, men til hvilke lærestoler regjeringen valgte å opprette og når de ble ledige. Det fantes ingen opprykksordning.

Tittelen dosent (da skrevet docent) var spredt i bruk fra universitetets første tid tidlig på 1800-tallet, men utgjorde i begynnelsen ikke noen fast stillingstype. Først fra 1890 var tittelen regelmessig i bruk om en stilling under professornivå. Det ble fra 1890-årene åpnet for at universitetet kunne ansette dosenter i stedet for professorer i mindre sentrale fagområder.<ref>''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010092012004 Indstilling fra den af det akademiske kollegium under 21de september 1901 nedsatte komite om undervisningen ved yngre lærerkræfter]'' (s. 14ff)</ref> I motsetning til professorene, som var embetsmenn utnevnt i statsråd, var dosentene tjenestemenn og hadde lavere lønn. Dosentene fikk først stemmerett i universitetsdemokratiet i 1939 og var aldri selv valgbare som rektor eller dekaner (bare professorer var valgbare til 1989). Frem til 1955 hadde bare professorer og dosenter stemmerett ved universitetene; i 1955 fikk alle vitenskapelig ansatte og studentene stemmerett, og i 1975 fikk også de teknisk-administrativt ansatte stemmerett. Dosentene ble [[embetsmenn]] på linje med professorene i 1958.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Collett, John Peter | utgivelsesår = 1999 | tittel = Historien om Universitetet i Oslo | isbn = 8200129373 | forlag = Universitetsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017073107097 | side = 191 }}</ref>

Generelt ble det på 1900-tallet krevd vitenskapelig arbeid tilsvarende minst to doktorgrader for å bli dosent; doktorgradene på den tiden kunne være mer omfattende enn senere, idet en doktorgrad hadde mer karakter av ''opus magnum'' og i seg selv gjerne var en grad som mer etablerte akademikere tok. Kompetansekravet var omtrent sammenlignbart med dagens krav til professorkompetanse.

Det var i prinsippet en forventning om noe større faglig bredde hos professorer, mens dosenter kunne ha en noe smalere faglig innretning. Det ble i regelen forventet en noe større vitenskapelig produksjon fra professorer, men personer i dosentstilling kunne likevel i mange tilfeller ha kompetanse på professornivå og noen ganger være bedre kvalifisert enn innehaveren av professoratet. Den eneste muligheten til å bli professor var å søke på ledige professorater, som det var få av, og det kunne gå lang tid mellom hver gang de ble ledige. Den norske dosenttittelen før 1985 oversettes til engelsk både som professor og ''[[reader]]''; eventuelt brukte man den direkte engelske oversettelsen ''docent'', men dette ordet kan bety mange ting på engelsk.

Tittelen dosent bortfalt ved universitetene og de vitenskapelige høyskolene i Norge i [[1985]], da stillingen ble integrert i en ny og bredere professorstilling, og alle de daværende dosentene ved universitetene og de vitenskapelige høyskolene fikk professortittel.

{| class="wikitable"
|-
! Norsk hierarki før 1985<br/>(bare universiteter)
! Norsk hierarki etter 1985<br/>(bare universiteter)
! Samvelde-systemet
! Det amerikanske systemet
|-
| [[Professor]]
| rowspan="2" | [[Professor]]
| ''[[Professor]]''
| rowspan="2" |''[[Professor]]''
|-
| '''''Dosent'''''
| ''[[Reader]]'' eller<br />''[[Associate Professor]]
|-
| colspan="2" style="text-align: center; | [[Førsteamanuensis]]
| ''Senior Lecturer''
| ''[[Associate Professor]]''
|-
| colspan="2" style="text-align: center; | [[Amanuensis]] eller<br />[[Universitetslektor]]
| ''Lecturer''
| ''[[Assistant Professor]]''
|-
| colspan="2" style="text-align: center; | [[Stipendiat]] eller<br />[[Vitenskapelig assistent]]
| ''Associate Lecturer''
| ''Instructor''
|}