Redigerer Dorsetkulturen (avsnitt)

== De siste gjenlevende ==
I [[1824]] ankret det [[Storbritannia|britiske]] skipet HMS Griper, under kaptein George Francis Lyon, opp utenfor [[Cape Pembroke]] på [[Coats Island]] i [[Hudsonbukta]]. Hvalfangerne oppdaget en gruppe [[eskimoer]] som snakket en «rar dialekt» og ble kalt for ''Sadlermiut'' som er en moderne Inuktitut-uttale for ''Salliq''{{Trenger referanse}}.

Sadlermiutene, som levde i nær isolasjon rundt [[Southampton Island]], opprettet en kultur som atskilte seg fra inuittene. De fortsatte å ha kontakt med hvalfangerne og ble smittet av vestlige sykdommer. I løpet av [[1896]] var det kun 70 gjenlevende. I løpet av våren [[1902]] besøkte noen av dem hvalskipet Active som hadde ankret opp utenfor Southampton Island. Også disse menneskene ble smittet av en sykdom fra en syk sjømann, muligens [[tyfoidfeber]] eller [[tyfus]]. Innen noen få uker døde hele det lille samfunnet ut{{Trenger referanse}}.

I [[1954]] og [[1955]] studerte [[Henry B. Collins]] fra [[Smithsonian Institution]] eskimoruiner fra bosteder i det canadiske [[Arktis]]. Han fastslo at disse ruinene hadde karakteristikkene til Sadlermiut-kulturen som en gang hadde vært svært omfattende. Han fant også bevis for at sadlermiutene var de siste overlevende fra dorsetkulturen. Nyere genetisk forskning har støttet antagelsen om en kontinuitet mellom sadlermiut- og dorsetkulturen{{Trenger referanse}}.