Redigerer Domestisering (avsnitt)

=== Domestiseringssyndromet ===
Da [[Charles Darwin]] arbeidet med [[evolusjonsteori]]en i sin tid, undret han seg på hvorfor [[husdyr]] hadde så mange fellestrekk, uavhengig av art og tam atferd. Som kjent får husdyr gjerne en annen farge, andre tegninger, annen ansiktsform, hengeører eller endringer i ørebrusken, mindre tenner, endret størrelse og/eller mindre hjerne med mer enn sine ville forfedre. Dette kalles gjerne ''domestiseringssyndromet'' blant forskere og har til nå vært svært vanskelig å forklare. Det har vært forsket på såvel enkelte endringer som alle. Nå mener noen forskere at de kan ha funnet løsningen på fenomenet. De hevder at så å si alle endringene kan spores tilbake til noen [[celle]]r i den tidlige utviklingen av et virveldyrfoster i livmoren, nemlig den såkalte [[nevrallisten]]. Nevrallisten er et cellelag med migrerende multipotente [[stamcelle]]r som former seg mellom det som skal bli [[hud]]en og [[sentralnervesystemet]], mens fosteret fortsatt er et [[embryo]].<ref name ="Wilkins&Al2014"/> Foreløpig er imidlertid dette bare en [[hypotese]]. Mer forsking må til for å få den endelig bekreftet.

Forsøk gjort på 1950-tallet og framover, i tidligere [[Sovjetunionen]] og senere i [[Russland]], med [[rødrev|sølvrev]] viser at ting som ansiktsform, pigmentering av pelsen og endringer i [[binyrene]] er egenskaper som forandrer seg i overgangen fra vill til tam. Forsøket pågikk i mer enn 50 år. Målet var å gjøre sølvreven til et husdyr. De tammeste og mest medgjørlige dyrene ble valgt ut i hver generasjon og paret med hverandre. Det førte fram til en tammere rev som fikk et mer hundelignende utseende. Årsaken til endringene kan skyldes den [[selektiv utvelgelse|selektive utvelgelsesprosessen]], i det mennesket kan ha valgt ut individer med defekter eller feil i arvematerialet.