Redigerer Djengis Khan (avsnitt)

==Erobring av det nordlige Kina og Korezm==
Etter samlingen av de mongolske stammene gikk Djengis Khan til angrep utenfor Mongolia. Første felttog var mot Tangut-riket [[Xi Xia]], nordvest for [[Kina]]. I 1209 godtok Tangut-keiseren Djengis Khans overhøyhet. 

Neste felttog var mot det kinesiske nordriket, [[Jin-dynastiet (1115–1234)|Jin]], i 1211-1213. Den mongolske hæren herjet og plyndret landet, men greide ikke å innta den sterkt befestede hovedstaden [[Zhongdu]] i første omgang. De beleiret byen både vinteren 1213/14 og i 1214/1215, sultet befolkningen til å overgi seg i 1215, og brente byen ned til grunnen. (Dagens kinesiske hovedstad [[Beijing]] ble senere bygget på det samme stedet, påbegynt av [[Kublai-khan]], Djengis Khans barnebarn.)

Keiseren over Jin, [[Xuan Song]], hadde etter den første beleiringsvinteren flyktet og flyttet sin hovedstad til [[Kaifeng]], hvor han fikk noen få år før mongolene kom tilbake. 

Det neste store felttoget var vestover i 1219 mot Khorezm/Kwarezm, etter at herskeren der, Muhammed II, i sin grusomhet og overmot drepte en  gruppe på minst 100 mann (noen sier 450), som var utsendinger fra Djengis Khan, som ønsket å opprette handelsforbindelser. Hele den mongolske hæren på 200.000 mann ble sendt ut for å hevne fornærmelsen. På veien erobret de også det svake nabolandet Kara Kitay (dagens Uigur). I 1220 krysset de grense-elven Jaxartes (dagens Syr Darja) og invaderte Korezm. [[Bukhara]], [[Samarkand]] og [[Balkh]] ble herjet og plyndret. Flere millioner av landets innbyggere ble massakrert på kort tid. Muhammed ble drevet på flukt, og fant sin død på en øy i Kaspihavet. Hans arvtager Jalal ad-Din flyktet med en styrke mot India, men ble tatt igjen ved Indus av mongolene og beseiret i et større slag. ad-Din flyktet videre mot vest til Armenia, der han for en kort stund erobret seg en egen ministat, før han ble myrdet i 1231. Mongolene forfulgte ham ikke videre, men konsoliderte seg i det nordlige Korezm (Sentral-Asia). Persia, som også var underlagt Korezm, fikk inntil videre seile sin egen sjø. Persia opplevde dermed en kort periode med selvstendighet, inntil mongolene kom tilbake og fullbyrdet erobringen av det tidligere Korezm i 1236. 

Etter erobringen av Sentral-Asia helt fram til Kaspihavet ble det sendt ut en svær ekspedisjons-styrke  vestover og nordover gjennom Kaukasus og det sørlige Russland for å rekognosere og finne ut hvilke muligheter som kunne finnes der. De kom til Krim og Kiev, og knuste enhver motstand,  før de vendte om og red tilbake til Mongolia i 1223.

Det siste felttoget til Djengis Khan var en straffe-ekspedisjon til Xi Xia. Landet var etter nederlaget i 1209 mongolenes vasallstat, men landets general hadde avslått å gi mongolene hjelp til å beseire Khorezm. Nå skulle det hevnes. XI Xia falt, og befolkning og byer ble utslettet. I dag er det få spor igjen etter Xi Xia og befolkningen tangutene. 
Med seieren over tangutene ville Djengis Khan gå videre med endelig erobring av Jin-riket. Men under den siste formelle handling for å markere beseiringen av det erobrede XiXia-riket: Xi Xia-keiserens formelle overgivelse (og påfølgende henrettelse),  ble Djengis Khan syk, og døde. Jin-riket fikk leve videre enda noen år.