Redigerer Dionysos (avsnitt)

=== Fødsel ===
[[Fil:WaltersBacchusTriumphSarcoph.JPG|thumb|350px|Toppen av denne romerske [[sarkofag]]en viser Dionysos' fødsel. Midt på kommer barnet ut av Zevs lår.]]
Dionysos hadde en merkelig fødsel som gjør det vanskelig å passe ham inn i den olympiske gudeverden. Hans mor var en vanlig, dødelig kvinne, [[Semele]], datter av [[Kadmos]] av [[Theben (Hellas)|Theben]], og hans far var [[Zevs]], gudenes konge. Zevs' hustru [[Hera]] oppdaget affæren mens Semele var gravid. Hera tok skikkelsen av ei gammel kone (i andre fortellinger som en amme) og ble venn med Semele som betrodde henne at ingen annen enn Zevs var den faktiske faren til hennes ufødte barn. Hera lot som om hun ikke trodde henne, og plantet tvilets frø i Semeles sinn. Nysgjerrig forlangte Semele av Zevs at han avslørte seg selv i all sin herlighet som bevis på at han var guddommelig.

Selv om Zevs bønnfalt henne om ikke å be om dette, insisterte hun og han gikk med på det. Derfor kom han til henne i stråler av lyn, men dødelige kunne ikke se på en utilslørt gud uten å dø, og hun gikk til grunne i det påfølgende flammehavet. Zevs reddet Dionysos i fosteret og sydde ham inn i sitt lår. Noen få måneder senere ble Dionysos født på fjellet Pramnos på øya [[Ikaria]] ved at Zevs slapp fri det nå fullt utvokste barnet fra sitt lår. I denne versjonen har Dionysos to mødre (Semele og Zevs) for sin fødsel, derav tilnavnet ''dimētōr'' («av to mødre») assosiert med at han er født to ganger.

I en versjon fra Kreta av den samme fortellingen i henhold til [[Diodorus Siculus]],<ref>Diorodus V 75.4, notert av Kerényi, Karl (1976): ''Dionysos: Archetypal Image of Indestructible Life'' (Princeton University Press), «The Cretan core of the Dionysos myth», s 110, note 213 og ss. 110-114.</ref> var Dionysos sønn av Zevs og [[Persefone]], dronningen av den gresk underverden. Diodorus' kilder identifiserte moren tvetydig som [[Demeter]] (mor til Persofone).<ref>Diodorus III 64.1, også merket av Kerény, s. 110, note 214.</ref> En sjalu [[Hera]] forsøkte også her å drepe barnet, denne gangen ved å sende [[Titan (gud)|titanere]] for å slite barnet i småstykker etter å ha lokket det til seg med leker. Det er sagt at han ble hånet av titanerne som ga en ''thyrsos'', en stang av fenikkel, istedenfor hans rettmessige [[septer]].<ref>Damascius: ''Commentary on the Phaedo'', I, 170, se oversettelse hos Westerink (2009): ''The Greek Commentaries on Plato's Phaedo'', vol. II (The Prometheus Trust, Westbury)</ref> Zevs slo titanerne til støv med sin lynstråler, men kun etter at titanerne hadde spist alt av Dionysos unntatt hjertet som ble reddet av henholdsvis (alt etter som) [[Athene]], [[Rhea (mytologi)|Rhea]] eller [[Demeter]]. Zevs tok hjertet og la det i sitt lår for å gjenskape Dionysos, således ble han igjen «født to ganger». Andre versjoner hevder at Zevs gjenskapte ham i livmoren til Semele, eller ga Semele hjertet som hun spiste og således ble gravid med Dionysos.

Gjenfødelsen i begge versjoner er hovedgrunnen til at Dionysos ble dyrket i [[mysteriereligion]]er da hans død og gjenfødsel var hendelser av mystiske ærefrykt. Denne fortellingen ble åpenbart benyttet i flere gresk og romerske kulter, og varianter av den er funnet hos [[Kallimakhos]] og [[Nonnos]] som viser til denne Dionysos med tittelen ''Zagreos''.

Myten om lemlestingen av Dionysos av titanene er også hentydet til av [[Platon]] i hans ''Phaedo'' (69d) hvor [[Sokrates]] hevder at innvielsene i de dionysiske mysterier er lik de som går langs den [[filosofi]]ske vegen. Sene nyplatonister som [[Damaskios]] undersøkte implikasjonene av denne påstanden.<ref>Damascios: ''Commentary on the Phaedo'', I, 1-13 and 165-172, se i oversettelse av Westerink (2009): ''The Greek Commentaries on Plato's Phaedo'', bind II, The Prometheus Trust, Westbury</ref>