Redigerer Didrik Cappelen (1900–1970) (avsnitt)

== Motstandsarbeid ==
Didrik Cappelen startet allerede i aprildagene 1940 motstandsarbeidet i Telemark, sammen med faren Diddi Cappelen, [[Sverre Løberg]] ([[typograf]] og [[politiker]] ([[Arbeiderpartiet|A]]) fra Skien), og [[Carl P. Wright]] ([[Konsul (diplomati)|konsul]], fabrikkeier og politiker ([[Høyre|H]]) fra [[Porsgrunn]]), samt flere andre. De startet dermed motstandsarbeidet samtidig med [[Arendalsgruppen]] som også var tidlig igang. I Skien var de raskt ute og de fikk med folk som hadde bakgrunn i flere partier og organisasjoner. De organiserte bl.a. forsyninger til kampene ved [[Vinjesvingen]] som ble ledet av [[Thor Olaf Hannevig]]. Motstandsgruppen i Skien hadde løpende kontakt med andre tilsvarende grupper bl.a. Arendalsgruppen. Skiensgruppen organiserte også [[spionasje]] mot [[okkupasjon]]smakten og dens norske støttespillere i [[Nasjonal Samling]], samt sørget for spredning av [[informasjon]] og [[propaganda]] m.m.

Det var opprullingen av Arendalsgruppen som førte til at Didrik Cappelen og Diddi Cappelen samt Sverre Løberg, ble [[angiver|angitt]] og [[arrest]]ert den 30. august 1940 av [[nasjonalsosialisme|nazistene]]. Ingen av de tre fra Skien røpet andre motstandsfolk. Didrik Cappelen ble nokså brutalt behandlet av nazistene og ført til [[Oslo fengsel]], men nektet å si seg [[straff]]eskyldig. Han ble den 11. desember 1941 formelt [[tiltale|tiltalt]] for «Spionage, Feindbegunstigung und Organisation von Widerstandsgruppen», og informert om at han sannsynligvis ville få [[dødsdom]]mer for alle de tre forholdene av Reichskriegsgericht i [[Berlin]].

Hans kone, Gudrun Cappelen, fikk beskjed av politiet om at hun kunne betrakte seg som enke. Hun organiserte da en dristig aksjon den 31. januar 1942 med å smugle mannen ut av i fengslet i Åkebergveien. Hun innhentet først klarsignal til dette opplegget fra [[Hjemmefronten]] gjennom Didrik Cappelens bror, [[Hans Cappelen (motstandsmann)|Hans Cappelen]], og etter at han også var blitt arrestert av nazistene, gjennom sin fetter [[Torolf Prytz jr.]]

Gudrun Cappelen fikk sin [[svoger]] [[Arne Qvenild]] til å gå inn i fengslet forkledd som [[Gestapo]]. Qvenild opptrådt autoritært og uvennlig overfor fengselsvaktene, snakket flytende [[tysk]] og fikk adgang til Didrik Cappelens fengselscelle. Qvenild startet avhør på stedet, men Didrik Cappelen svarte dårlig så Qvenild ga ordre til at han ville ha med Cappelen til et påstått [[forhør]] på [[Victoria terrasse (Oslo)|Victoria terrasse]]. Fengselsvaktene gjennomskuet ikke bløffen og lot Cappelen bli med Qvenild til den ventende bilen i fengselsgården. Bilen var stjålet utenbys, den var av en type som Gestapo ofte brukte og hadde falske [[Kjennemerke for motorkjøretøy|nummerskilt]]. [[Sjåfør]]en i bilen var [[Kristian Aubert]] som også var utkledd. Aubert kjente Torolf Prytz, men ikke Didrik eller Gudrun Cappelen. Aubert ble noe tid etter flukten tatt av nazistene og [[tortur]]ert ihjel, uten å røpe noe eller noen.

Torolf Prytz jr. var med på Dixe Cappelens flukt etter at de var kommet ut av fengselsområdet og hadde byttet til en annen bil. Dixe ble fraktet til et bolighus i Oslo, der ektefellen allerede var ankommet. De lå der 14 dager i dekning, før de dro sminket ugjenkjennelig og forkledde til [[Svinesund]] via tog til [[Halden]]. De ble hjulpet på riktig vei av den lokale Hjemmefronten, og snek seg om natten over isen til [[svensk]] side, inne mellom vaktrunder med tyske soldater. Deretter var de [[flyktning]]er først 2 1/2 år i [[Stockholm]] hvor de arbeidet for den norske [[legasjon]]en, Didrik Cappelen ved [[Rettskontoret]], og så 1944-45 i [[London]] der de arbeidet for den norske regjering. Deres tre eldste barn ble imidlertid igjen hele perioden i Norge, hos besteforeldrene på [[Borgestad gård]], uten at nazistene aksjonerte mot barna. Gudrun og Didrik Cappelen kom i mai 1945 tilbake fra London til Norge via Sverige.