Redigerer Didius Julianus (avsnitt)

=== Valget av keiser ===
[[Fil:Aureus Didius Iulianus.jpg|thumb|For og bakside av mynt preget av Didius Julianus, 193. Baksiden er keiseren avbildet stående mens han holder en jordklode og en bokrull.]]
Etter at Pertinax ble myrdet den 28. mars 193 av pretorianergarden, annonserte morderne at keisertronen var til salgs for den som betalte mest for den.<ref>[[Herodianus]], ii.6.4</ref> Titus Flavius Claudius Sulpicianus, ''praefectus urbi'' (urban prefekt) og svigerfar av den drepte keiseren, hadde blitt sendt til militærleiren for å roe ned gemyttene, kom selv med tilbud,<ref>Dio Cassius, lxxiv, 11.1; ''Historia Augusta'', Didius Julianus, 2.4, 2.6</ref> I samme tid kom Julianus i all hast, etter å ha blitt forstyrret i et middagsselskap av sin hustru og datter,<ref>Herodianus, ii.6.7</ref> men fikk ikke tilgang. Han ble stående utenfor porten og med høy stemme konkurrerte han om prisen.<ref>Dio Cassius, lxxiv, 11.3; Herodianus, ii.6.8</ref>

Etter hvert som budrunden fortsatte, rapporterte soldatene til hver av de tevlende om den summen som rivalen hadde kommet med. Den ene av innenfor festningsverket og den andre utenfor ved festningsvollen. Til sist lovte Sulpicianus 20 000 [[Sestertius|sestercere]] til hver av soldatene. Julianus fryktet at soldatene ville velge dette, og overbød med 25 000.<ref>Dio Cassius, lxxiv, 11.5</ref> Soldatene valgte da dette tilbudet, åpnet portene og hyllet ham som [[Caesar (tittel)|''cæsar'']], og utropte ham som keiser.<ref name="ReferenceA">Dio Cassius, lxxiv, 11.5; ''Historia Augusta'', Didius Julianus, 2.7; Herodianus, ii.6.11</ref> Da det romerske senatet følte seg truet av hæren, aksepterte det dette og erklærte at Julianus var keiser.<ref>Dio Cassius, lxxiv, 12; ''Historia Augusta'', Didius Julianus, 3.3</ref> Både hans hustru og datter mottok begge tittelen ''augusta'' (keiserinne).<ref name="ReferenceA"/>