Redigerer Diadokenes krig (avsnitt)

== Diadokenes første krig, 322–320 f.Kr. ==
[[Fil:Diadochi satraps babylon.png|thumb|400px|Spredningen av de ulike satraper i det makedonske rike etter avtalen i Babylon 323 f.Kr.]]
Snart brøt de indre motsetningene ut i stridigheter. Perdikkas' tilbud om ekteskap med Aleksanders søster [[Kleopatra av Makedonia]], hvilket ble oppfattet som en farlig allianse, førte til at Antipatros, Krateros, [[Antigonos I Monofthalmos|Antigonos]] og Ptolemaios I Soter gikk sammen i opprør mot ham. Det faktiske utbruddet av krigen ble utløst av Ptolemaios stjal liket av Aleksander, og tok det med til Egypt. Selv om Eumenes slo ned opprørere i Anatolia i et slag hvor Krateros ble drept, var det hele for ingenting da Perdikkas selv ble myrdet i konspirasjon av sine egne hærførere Peithon, [[Selevkos I Nikator|Selevkos]] og [[Antigenes (general)|Antigenes]] under en invasjon av Egypt.

Ptolemaios kom til en enighet med Perdikkas' mordere, noe som gjorde Peithon og Filip III Arrhidaios til regenter som erstatning for Perdikkas, men snart kom disse til en ny enighet med Antipatros i [[delingen i Triparadeisos]]. Antipatros ble gjort til regent av riket, og de to kongene ble forflyttet til Makedonia. Antipatros fikk ansvaret av [[Frygia]], [[Lykia]], og [[Pamfylia]] og til disse ble [[Lykaonia]] lagt til. Ptolemaios beholdt Egypt, Lysimakhos beholdt Trakia, mens de tre morderne av Perdikkas — Selevkos, Peithon og Antigenes — ble gitt henholdsvis provinsene Babylonia, Media, og Susiana. Arrhidaios, den tidligere regenten fikk Hellespont i Frygia. Antipatros hadde ansvaret for oppgaven med å fjerne Perdikkas' tidligere støttespiller Eumenes. Oppsummert sørget Antipatros for at han ga seg selv kontrollen over [[Europa]] mens [[Antigonos I Monofthalmos]], som lederen av den største hæren øst for Hellespont, hadde en tilsvarende posisjon i [[Asia]].