Redigerer Det tyske monistforbund (avsnitt)

==Forbundets videre utvikling==
Monistforbundet var i 1907 med på grunnleggelsen av [[Weimarkartellet]]. Det var et foerum for en rekke fritenkerske og friåndelige organisasjoner. Det gikk inn for en fullstendig sekularisering av staten (skiller mellom Stat og Kirke), [[laïcité|laisisme]]).

Den [[29. desember]] [[1910]] erklærte naturvitenskapsmannen og nobelprisvinneren [[Wilhelm Ostwald]] seg i et brev til Ernst Haeckel beredt til å overta formannsvervet i monistforbundet. Slik gikk det fra 1911. Han skulle sette sitt sterke preg på Folrbunet i tiden som fulgte.

Trass sin borgerlig-elitære orientering samarbeidet Det tyske monistforbund også med arbeiderbevegelsens organisasjoner og oppfordret gjennom en felles komite - [[Komitee Konfessionslos]] - folk knyttet til Weimarkartellet til å melde seg ut av kirken.

Ved utbruddet av [[første verdenskrig]] forsvarte Haeckel og Ostwald den tyske krigsdeltakelse, og ble etterhbvert mer og mer nasjonalistiske. Tidligere hadde de heller vært kjent for pasifistiske og kosmopolitiske ytringer. Haeckel og Ostwald undertegnet i oktober 1914 oppropet «[[An die Kulturwelt]]» mot «Englands blodskyld», som også ble undertegnet av [[Max Planck]] og ytterligere 90 professorer.<ref name="Horst Groschopp, 1997, S. 393">Horst Groschopp, ''Dissidenten'', 1997, s. 393</ref> Den pasifistiske fløy utøvet imidlertid et massivt trykk mot Ostwald. Forel, Kammerer og Goldscheid forble også under krigen strikte pasifister. Temaet utløste store interne konflikter, og krav fra Det østerrikske monisforbund i 1915 Ostwald måtte trekke seg.<ref name="Richard Weikart, 2002, s. 143 f.">Richard Weikart, "Evolutionäre Aufklärung"? Zur Geschichte des Monistenbundes, 2002, s. 143 f.</ref> I 1917 trakk Ostwald seg under protest også ut av [[Deutsche Friedensgesellschaft]].<ref name="Horst Groschopp, 1997, S. 393"/>

Etter første verdenskrig ble monistforbundet atter tydelig pasifistisk. En sosialistisk orientering som var kommet krafrig inn i [[1920]] forsterket seg, blant annet under innflytelse fra den tidligere president for det østerrikske monisforbund, Rudolf Goldscheid og den sveitsiske psykiater og nevroanatom Auguste Forel.<ref name="Richard Weikart, 2002, S. 144">Richard Weikart, "Evolutionäre Aufklärung"? Zur Geschichte des Monistenbundes, 2002, s. 144</ref>