Redigerer Det tysk-romerske rike (avsnitt)

== Struktur ==
Det tysk-romerske rike var ingen nasjonalstat, men en overnasjonal statsdannelse som besto av et konglomerat av land i vest- og Sentral-Europa. Styreformen var føderal-monarkisk med en keiser som ble valgt av en gruppe [[kurfyrste]]r (valgfyrster) bestående av de mektigste fyrster innenfor riket og kronet av [[pave]]n i [[Roma]]. De enkelte fyrstene hadde stor grad av uavhengighet og riket hadde preg av et løst forbund. Fra [[høymiddelalderen]] hadde keiseren mistet det meste av styringen med vasallene. Særlig i Øst-Franken gikk oppløsningen langt og fyrstene (hertugene) styrte sine len som selvstendige land. 

Etterhvert besto riket av flere hundre fyrstedømmer og land der keiserembetet var svakt og spilte liten rolle. Riket ble svekket av [[reformasjonen]] og [[religionsfreden i Augsburg]] ga fyrstene rett til å velge om de skulle være protestanter eller katolikker. [[Freden i Westfalen]] i [[1648]] trakk opp nye grenser og keiseren fikk sin makt ytterligere svekket. Etter Westfalen ble fyrstene ansett som statsoverhoder for hvert sitt land.<ref name="Birkenes">{{ Kilde bok | forfatter = Birkenes, Jon  | utgivelsesår = 1997 | tittel = Vår felles fortid | isbn = 8205236585 | utgivelsessted =Oslo | forlag = Gyldendal undervisning | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017061307044 | side = }}</ref><ref name="spor" /><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Øvrelid, Ragnar | utgivelsesår = 1985 | tittel = Før 1850 | isbn = 8205144559 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016062708053 | side = }}</ref>

Det fantes enkelte sentrale institusjoner, som [[Riksdagen (Det tysk-romerske rike)|Riksdagen]],<ref name="spor">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Spor i tid | isbn = 8203137210 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010051208053 | side = }}</ref> Rikskammerretten, Rikshoffrådet og i krigssituasjoner en felles Riksarmé, men ingen sentral regjering eller egentlig hovedstad.<ref>Hobson 2015, s. 77, 79</ref> Særlig etter [[freden i Westfalen]] i [[1648]] var riket blitt mest et løst forbund av tyske territorier<ref name="Birkenes" /> – eller som [[Voltaire]] spottet: «Hverken hellig, romersk eller et rike». Et tettere samarbeid strandet som regel på de store fyrstenes egenrådighet og til slutt på motsetningsforholdet mellom [[Preussen]] og [[Østerrike]].<ref name=":0">Hobson 2015, s. 77</ref>