Redigerer Det romerske kongedømme (avsnitt)

== Senatet ==
{{Regjering roma}}
* ''Se hovedartikkel, [[Det romerske senatet]]''

[[Fil:Cicero Denounces Catiline in the Roman Senate by Cesare Maccari - 3.jpg|left|thumb|300px|Representasjon av det romerske senatet.]]
Romulus etablerte senatet etter at han hadde grunnlagt Roma ved å håndplukke de mest edle menn (de av rikdom og med legitime hustruer og barn) for å tjenestegjøre som byens råd. Som sådan var senatet kongens veiledende råd. Senatet besto av 300 senatorer, og hvor 100 senatorer representerte hver av de tre oldtidsstammene av Roma: stammene ''Ramnes'' ([[latinere]]), ''Tities'' ([[sabinere]]), og ''Luceres'' ([[etruskere]]). Innenfor hver stamme ble en stamme valgt for hver av stammens ti ''[[Curia|curiæ]]'' («samling av menn», egentlig en form for underavdeling). Kongen hadde enerett i å utpeke senatorene, men dette valget ble gjort i henhold til gammel skikk.

Under monarkiet hadde senatet liten makt og autoritet da kongen hadde det meste av den politiske makten. Ledefunksjonen av senatet var å tjene som kongens råd og være hans lovgivende koordinator. Straks en lovgivning foreslått av kongen hadde passert ''Comitia Curiata'' (se nedenfor), kunne senatet enten akseptere den som lov eller nedlegge [[veto]]. Kongen kunne, etter sedvane, søke råd hos senatet i betydelige saker, men det var uansett opp til ham til å beslutte hvilke saker, om noen, og han var fri til å akseptere eller avvise deres råd etter eget forgodtbefinnende. Kun kongen hadde makt og myndighet til å kalle sammen senatet, unntatt under interregnum (avbrudd) hvor senatet hadde myndighet til sammenkalle seg selv.