Redigerer Det romerske keiserriket (avsnitt)

== Ekspansjon, geografi og grenseland ==
[[Fil:LocationRomanRepublic.png|thumb|left|300px|[[Den romerske republikk]], i tiden før [[Octavian]]s erobringer]]
På sitt territorielle høydepunkt, under [[Trajan]], strakte riket seg fra [[Den iberiske halvøy]] og [[De britiske øyer]] i vest, til [[Mesopotamia]] i øst. Riket kontrollerte et landområde på ca. 5&nbsp;900&nbsp;000&nbsp;km², og var det største av alle riker i den klassiske antikken. Riket kontrollerte [[middelhavslandene]] rundt [[Middelhavet]], som ofte ble kalt ''Mare Nostrum'' («Vårt hav») av romerne. Disse områdene utgjorde majoriteten og det rikeste av det romerske territoriet, kjent for sitt tempererte klima, ideelt for jordbruk.

Selv om rikets territoriale besetninger varierte gjennom historien, forble hovedgrensene relativt statiske. Majoriteten av disse grensene var basert på naturlige, lett forsvarlige grenseområder, der de romerske legionene var stasjonert for å beskytte riket mot barbariske invasjoner. Disse grensene ble av romerne kalt ''Limes Romanus''. I nordvest var [[Hadrians mur]] ''limes'' mot de barbariske [[caledonerne]]. I nord, nordøst, beskyttet [[Limes Germanicus]], bak [[Donau]] og [[Rhinen]], riket mot de germanske stammene. I sør var [[Sahara]] en gigantisk og trolig en uoverstigelig, naturlig grense mot invasjoner fra afrikanske stammer. I øst manglet en slik naturlig grense, og det var der Romas største fiender, [[Partia|Det parthiske riket]], og [[Sassanidene|Det sassanidiske riket]], skulle reise seg.

Romerne og Parthia hadde kontinuerlige stridigheter om [[Armenia]]. Romerne klarte stort sett å seire over partherne, men ble hindret i å få fullstendig herredømme over området fordi Parthia rett og slett var for langt unna. Partherne kunne bare trekke seg tilbake lenger øst, reorganisere seg, og sette i gang et nytt angrep.