Redigerer Det palmyrenske riket (avsnitt)

== Gjenerobring av Aurelian ==
I [[270]] ble [[Aurelian]] romersk keiser. Etter å ha beseiret [[alamannerne]], en [[Germanere|germansk]] folkegruppe som truet med å invadere [[Italia]], vendte han oppmerksomheten mot de tapte østlige provinsene.

Anatolia ble tatt tilbake med letthet. Hver eneste by, unntatt [[Bysants|Byzantium]] og [[Tyana]], overga seg uten motstand. Erobringen av Tyana har etterlatt seg en [[legende]]: Aurelian hadde til da ødelagt hver eneste by som gjorde motstand mot seg, men han sparte Tyana etter å ha hatt en visjon i en drøm om den store filosofen [[Apollonios fra Tyana]], som han respekterte stort. Apollonios kom til ham og sa: «Aurelian, om du vil herske, avstå fra å spre blodet til de uskyldige. Aurelian, om du vil erobre, vær barmhjertig.» Uansett årsak sparte Aurelian denne byen. Det betalte seg, og mange andre byer underkastet seg til ham da de så at keiseren ikke ville kreve hevn.

Aurelian beseiret dronning Zenobia i [[slaget ved Immae]] i nærheten av [[Antiokia ved Orontes|Antiokia]] i [[272]] og på nytt og avgjørende i [[slaget ved Emesa]] ([[Homs]] i Syria) samme år. Innenfor seks måneder sto hans hær utenfor portene av [[Palmyra]] som etter lang beleiring overga seg. Zenobia forsøkte å flykte østover til Persia, men ble tatt til fange og ført til Roma hvor hun døde ikke lenge etter. Det var også slutten på det palmyrenske riket.

Etter et kortvarig sammenstøt med perserne og på nytt igjen i Egypt mot usurpatoren [[Firmus]], måtte Aurelian vende tilbake til Syria i [[273]] da Palmyra gjorde opprør på nytt. Denne gangen lot Aurelian sine soldater herje byen og Palmyra kom seg aldri igjen fra dette. Aurelian fikk [[epitet]]ene ''Parthicus Maximus'' og ''Restitutor Orientis'' («Gjenoppretteren av Østen»).