Redigerer Det Norske Akademi for Språk og Litteratur (avsnitt)

===Normering av riksmålet og engasjement i normeringen av bokmålet===

Fra etableringen var utarbeidelsen av riksmålsnormeringen en kjerneoppgave for Det Norske Akademi; denne normeringen var anerkjent som autoritativ av mange språkbrukere, herunder landets største avis, ''[[Aftenposten]]'', og av [[sivilsamfunn]]sorganisasjoner som [[Foreldreaksjonen mot samnorsk]], og fikk derfor betydelig innflytelse. Ved siden av å utarbeide sin egen normering for riksmål har Det Norske Akademi også alltid engasjert seg i normeringen av bokmål, og i denne sammenhengen var Det Norske Akademi fra 1972 til 2005 representert med to representanter i [[Norsk språkråd]].

I de første tiårene av Det Norske Akademis eksistens var det betydelige forskjeller mellom riksmål og bokmål; det senere fenomenet [[moderat bokmål]] eksisterte ikke på denne tiden, ettersom «radikale» og svært nynorsknære former var obligatoriske i bokmål. På riksmål var for eksempel «vann», «bunn», «ravn», «frem», «bro», «mel», «gulv», «fjær», «savne», og bøyningsformer som «boken» og «husene» de eneste formene, mens på bokmål var bare «vatn», «botn», «ramn», «fram», «bru», «mjøl», «golv», «fjør», «sakne», og bøyningsformer som «boka» og «husa», tillatt. På riksmål het det således «vannet nær husene ble dekket av is», mens det på bokmål het «vatnet nær husa blei dekka av is»; tilsvarende het det på riksmål «skogbunnen ble dekket av dugg», mens det på bokmål het «skaubotnen blei dekka av dogg». Det Norske Akademi og de andre riksmålsorganisasjonene fikk i 1972 gjennomslag i Norsk språkråd for det første «liberaliseringsvedtaket», som innebar at elever kunne bruke sentrale riksmålsformer som nevnt foran i skolearbeid. I 1981 ble det vedtatt [[Rettskrivningen av 1981|en omfattende reform av bokmål]] som innebar at mange riksmålsord ble tillatt i bokmål. I 1986 vedtok Det Norske Akademi [[Rettskrivningen av 1986|en ny rettskrivning for riksmål]] som tok inn noen former i riksmålet som til da bare hadde vært tillatt i bokmål. Den siste store [[rettskrivningen av 2005|reformen av bokmål i 2005]] tillot en lang rekke riksmålsformer i bokmålet (eksempelvis «hverken», «fingre» og «syv») og strøk samtidig mange samnorskformer (eksempelvis «gjekk», «flaum», «fekk», «dauv», «fann», «nase» og «raud»); som følge av dette har forskjellene mellom riksmål og bokmål i dens mest utbredte form blitt så små at Det Norske Akademi og flere språkforskere etter 2005 regner riksmål og moderat bokmål som samme skriftspråk med bare noen få små variasjoner, som i årene som fulgte delvis også har forsvunnet som følge av ytterligere justeringer. Det Norske Akademis daværende visepreses Helene Uri uttalte i 2017 at «moderat bokmål er i alle praktiske henseender det samme som moderne riksmål».<ref name="uri1" />

Det Norske Akademis normering av riksmålet kommer til uttrykk i ''[[Riksmålsordlisten]]'', som godkjennes av akademiet. Akademiet har tidligere godkjent skolebøker (f.eks. ''[[André Bjerkes ABC]]'').