Redigerer Det Konservative Folkeparti (avsnitt)

=== Højre – forløpere mellom 1848 og 1915 ===
[[Fil:J.B.S. Estrup (Jerndorff painting).jpg|thumb|upright|Den konservative godseieren [[Jacob Brønnum Scavenius Estrup|J.B.S. Estrup]] var Danmarks regjeringssjef i 19 år og Højres ubestridte leder. {{byline|August Jerndorff (1895)|type=Maleri}}]]

De som forsvarte [[eneveldet]] under [[Marsrevolusjonen (Danmark)|marsrevolusjonen i 1848]] ble alminnelig kalt «Højre». Da den [[første slesvigske krig]] brøt ut samme år, og Højre og [[De Nationalliberale]] måtte danne en samlingsregjering, ble Højre også nødt til å godta en nedskreven grunnlov. Fra og med [[Den Grundlovgivende Rigsforsamling|den grunnlovsgivende riksforsamlingen]] i 1848/1849 forsvarte Højre og [[Bondevennernes Selskab|Bondevennerne]] [[helstaten]], en [[personalunion]] mellom Kongeriket Danmark og hertugdømmene [[Hertugdømmet Slesvig|Slesvig]], [[Hertugdømmet Holstein|Holsten]] og [[Hertugdømmet Lauenburg|Lauenborg]]. De Nationalliberale stod for [[Ejderpolitikken]], der Slesvig skulle bli en dansk provins, noe som førte til at mange tysksinnede i hertugdømmene ønsket løsrivelse. Helstatspolitikken spilte fallitt ved den [[andre slesvigske krig]] i 1864, da Danmark måtte avstå hertugdømmene. Højres fremste mann i hele denne perioden var [[Christian Albrecht Bluhme|C.A. Bluhme]], som forsøkte å løse «det slesvigske problem» ved lov.<ref name="Wendel-Hansen">{{Kilde www|url=https://danmarkshistorien.dk/vis/materiale/hoejre/|tittel=Det politiske parti Højre, 1835–1915|forfatter=Wendel-Hansen, Jens|dato=25. august 2011|utgiver=danmarkshistorien.dk – Aarhus Universitet|besøksdato=4. januar 2022|språk=dansk}}</ref><ref name="SNL Danmarks historie" /><ref name="Engelstoft">{{Kilde bok|forfatter=Engelstoft, Povl|år=1929|artikkel=Den politiske Udvikling 1864–70|redaktør=Friis, Aage, Linvald, Axel og Mackeprang, M.|tittel=Det Danske Folks Historie|bind=VII|side=3–52|språk=dansk|utgivelsessted=København|forlag=Chr. Erichsens Forlag|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120801028}}</ref>

Højre ble aldri formelt organisert, og partiet stilte svakere i velgerkonkurransen til [[Folketinget]], ettersom venstreopposisjonen ble fast organisert i [[Det forenede Venstre]] med velgerforeninger i valgkretsene. Den privilegerte stemmeretten til [[Landstinget]] bidrog imidlertid til at de konservative beholdt flertallet der.<ref name="Wendel-Hansen" /> I denne mellomperioden sørget godseierne [[Christian Emil Krag-Juel-Vind-Frijs|Frijs-Frijsenborg]] og [[Ludvig Holstein-Holsteinborg|Holstein-Holsteinborg]] for å føre det gamle Højre sammen med De Nationalliberales høyreside.<ref name="Engelstoft" />

Da Venstre krevde [[parlamentarisme|folketingsparlamentarisme]] i 1870-årene, førte dette en konsolidering på høyresiden, som så kongevalgte regjeringer som en garanti mot flyktige politiske stemninger. I 1881 ble den konservative regjeringssjefen [[Jacob Brønnum Scavenius Estrup|J.B.S. Estrup]] sittende på tross av Venstres flertall i Folketinget, og Estrups tilhengere gikk sammen i et nytt Højre. Kongen og Landstinget sørget for at Estrup ble sittende og kunne styre på midlertidige lover.<ref name="Wendel-Hansen" /><ref name="SNL Danmarks historie" /><ref name="SDE Estrup" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Munch, P.|år=1929|artikkel=Forfatningskampen 1870–1901|redaktør=Friis, Aage, Linvald, Axel og Mackeprang, M.|tittel=Det Danske Folks Historie|bind=VII|side=55–194|språk=dansk|utgivelsessted=København|forlag=Chr. Erichsens Forlag|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120801028}}</ref>

Under forfatningskampen tok Højre også form som velgerparti. I 1881 ble Højres første velgerforeninger opprettet, og i 1883 ble den landsdekkende organisasjonen stiftet. Partiet organiserte Estrups mest svorne tilhengere, mens forhandlende mellomgrupper ble stående for seg.<ref name="Wendel-Hansen" /> Estrup holdt fast ved sin motstand mot parlamentarisme og allmenn stemmerett, særlig for kvinner. På en annen side innførte han Danmarks første sosialforsikringsordninger, og han sørget for å modernisere kommunikasjonene, ikke minst jernbanen. Estrup gikk av i 1894 og ble etterfulgt av tre høyremenn som regjeringssjefer – [[Tage Reedtz-Thott|Reedtz-Thott]], [[Hugo Egmont Hørring|Hørring]] og [[Hannibal Sehested (1842–1924)|Sehested]] – men ved [[systemskiftet]] i 1901 kom parlamentarismen inn i dansk statsskikk, og Højre måtte overlate regjeringsmakten til Venstre.<ref name="SNL Danmarks historie" /><ref name="SDE Estrup" /><ref name="Historie før 1915" />