Redigerer Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (avsnitt)

=== Etter Gunnerus ===
Gunnerus' død i 1773 ble et alvorlig tilbakeslag for Selskabet. Det var ingen i Trondheim som kunne fylle tomrommet etter grunnleggeren, og føre hans vitenskapelige arbeid videre.{{Sfn|Stubhaug|2010|s=263}} Ledervervet ble overtatt av stiftsprost [[Ole Irgens (biskop)|Ole Irgens]]. 

Selskabet hadde ansvaret for et bibliotek, en samling av naturalia og det årlige legatet på 300 riksdaler, som Gunnerus hadde forhandlet frem under en visitas i København i 1771. Samlingene ble oppbevart hos privatpersoner i Trondheim inntil katedralskolens nye bygg, Harsdorffbygningen, sto klart i 1787. Der disponerte Selskabet andre etasje med festsal og plass til boksamling og naturaliesamling. Biblioteket mangedoblet sine samlinger da det arvet Schønings bibliotek på 12&nbsp;000 bind i 1780; det ble dermed det suverent største bibliotek i Norge.{{Sfn|Stubhaug|2010|s=264}}

Selskabet gjorde seg også bemerket ved at det igjen satte i gang diskusjonen om et norsk universitet. Gunnerus hadde gjort et mislykket forsøk tidligere, men under arveprinsens besøk i Trondheim i 1788, holdt Selskabets leder [[Christian Frederik Hagerup]] en engasjert tale om saken, som også ble trykt i København. Det ble likevel ikke noe av universitetet i denne omgangen.{{Sfn|Stubhaug|2010|s=70}}