Redigerer Depresjon (avsnitt)

==Årsaker==
Den biopsykososiale modellen, som er rådende i Norge, fastslår at både biologiske, psykiske og sosiale faktorer kan være årsaker til depresjon.<ref>
{{cite web 
|author=Department of Health and Human Services 
|year=1999 
|url=http://www.surgeongeneral.gov/library/mentalhealth/pdfs/c2.pdf 
|title=The fundamentals of mental health and mental illness 
|work=Mental Health: A Report of the Surgeon General 
|accessdate=2008-11-11
| format=PDF}}</ref> Diatese-stress modellen hevder at depresjon oppstår når en sårbarhet som er til stede på forhånd, kalt diatese, aktiveres som følge av belastende livshendelser. Den iboende sårbarheten kan være genetisk,<ref name="Caspi"/><ref>{{cite web 
|author=Haeffel GJ; Getchell M; Koposov RA; Yrigollen CM; DeYoung CG; af Klinteberg B; ''et al.'' 
|year=2008 
|url=http://www.nd.edu/~ghaeffel/Resources/Haeffel%20et%20al.,%202008.pdf 
|title=Association between polymorphisms in the dopamine transporter gene and depression: Evidence for a gene–environment interaction in a sample of juvenile detainees 
|work=Psychological Science 
|accessdate=2008-11-11 
|format=PDF 
|archive-date=2008-12-17 
|archive-url=https://web.archive.org/web/20081217031910/http://www.nd.edu/~ghaeffel/Resources/Haeffel%20et%20al.,%202008.pdf 
|url-status=yes 
}}</ref> og innebære et samspill mellom arv og miljø, eller foreligge som såkalte «skjemaer», syn på verden og seg selv som vedkommende har lært i barndommen.<ref>{{cite web 
|author=Slavich GM 
|year=2004 
|url=http://www.psychologicalscience.org/observer/getArticle.cfm?id=1640 
|title=Deconstructing depression: A diathesis-stress perspective  (Opinion) 
|work=APS Observer 
|accessdate=2008-11-11 
|archive-date=2011-05-11 
|archive-url=https://web.archive.org/web/20110511233644/http://www.psychologicalscience.org/observer/getArticle.cfm?id=1640 
|url-status=yes 
}}</ref>

Disse interaktive modellene har empirisk støtte. I New Zealand benyttet forskere en prospektiv tilnærming i en undersøkelse av depresjon, og dokumenterte hvordan depresjon over tid oppstod i en i utgangspunktet frisk gruppe ([[kohort]]) av mennesker. Forskerne konkluderte med at variasjoner i serotonintransportør-genet (5-HTT) påvirker sjansen for at mennesker som har stått i svært belastende livshendelser, vil oppleve å bli deprimert. Depresjon kan oppstå etter slike hendelser, men synes å oppstå hyppigere hos personer med en eller to korte alleler av 5-HTT genet.<ref name="Caspi"/> En svensk studie har anslått arveligheten (i hvilken grad individuelle forskjeller i forekomsten er knyttet til genetiske forskjeller) ved depresjon til å være rundt 40 % for kvinner og 30 % for menn.<ref name="pmid16390897"/> Evolusjonspsykologer har hevdet at det genetiske grunnlaget for depresjon kan knyttes til hvordan menneskeheten har gjennomgått naturlig utvalg.  En rusutløst stemningslidelse som ligner depressiv lidelse kan skyldes langvarig bruk av [[rusmidler]], eller [[abstinens]] fra visse [[sedativ]]e legemidler.<ref name="pmid9210745"/><ref name="ashman"/>

===Biologiske===
====Monoamin-hypotesen====
De fleste antidepressive medikamenter øker nivåene av ett eller flere monoaminer (nevrotransmitterne serotonin, noradrenalin og dopamin) i den [[Synapse|synaptiske spalten]] mellom nerveceller i hjernen. Noen medikamenter påvirker monoamin-reseptorene direkte.

Serotonin antas å ha en nøkkelrolle gjennom å regulere andre nevrotransmittersystemer. Redusert serotoninaktivitet kan føre til at de andre systemene fungerer uvanlig og uberegnelig.<ref name="IntegrativeSerotonin"/> Ifølge denne hypotesen oppstår depresjon ved lave serotonin-nivåer, med lave nivåer av noradrenalin, en annen monoamin-nevrotransmitter, som resultat.<ref>{{cite web
 |author      = Shah N, Eisner T, Farrell M, Raeder C
 |year        = 1999
 |month       = juli–august
 |url         = http://www.pswi.org/professional/pharmaco/depression.pdf
 |title       = An overview of SSRIs for the treatment of depression
 |work        = Journal of the Pharmacy Society of Wisconsin
 |accessdate  = 2008-11-10
 |format      = PDF
 |archiveurl  = https://web.archive.org/web/20081217031913/http://www.pswi.org/professional/pharmaco/depression.pdf
 |archivedate = 2008-12-17
 |url-status  = død
}}</ref> Noen antidepressiva øker nivåene av noradrenalin direkte, mens andre øker nivåene av dopamin, en tredje monoamin-nevrotransmitter. Observasjonene har gitt opphav til monoamin-hypotesen om depresjon. I sin moderne formulering postulerer monoamin-hypotesen at mangel på visse nevrotransmittere er årsak til ulike, korresponderende symptomer på depresjon: «noradrenalin kan være knyttet til årvåkenhet og energi, angst, oppmerksomhet og livsglede; [manglende] serotonin kan knyttes til angst, tvangstanker og tvangshandlinger, mens dopamin kan knyttes til oppmerksomhet, motivasjon, glede og belønning, og livsglede.».<ref name="pmid18494537"/>

Talsmenn for monoamin-teorien anbefaler at en bør velge det antidepressive midlet som ut fra virkningsmekanismen i størst grad påvirker de symptomene som er mest fremtredende hos pasienten. Engstelige og irritable pasienter bør behandles med [[SSRI]] eller SNRI (selektive noradrenalin reopptakshemmere), mens de som opplever manglende energi og livsglede bør få noradrenalin-og dopamin-forsterkende medikamenter.<ref name="pmid18494537"/>

[[Fil:Synapse Illustration2 tweaked.svg|thumb|right|300px|Illustrasjon av en synapse, som er overgangen mellom to nerveender. Mellom nerveendene til de to nervecellene (nevronene) ligger en spalte. <br /> 
Aksoner er nervetråder som fører elektriske impulser fra nervecellen, mens dendritter er utløpere som fører impulser ''til'' nervecellen. Elektriske impulser som ankommer aksonets ende utløser frigjøring av pakker av kjemiske budbringere (nevrotransmittere) til den synaptiske spalten.<br /> 
Nevrotransmittorene tas imot av reseptorer på den tilstøtende dendritten, på den andre siden av spalten. Opptaket øker i en kort periode sannsynligheten for at en elektrisk impuls vil bli utløst i dendritten. <br /> 
En frigjort nevrotransmitter blir raskt metabolisert eller trukket inn igjen i nervetråden. Antidepressiva påvirker disse prosessene.]]

De siste to tiårene har forskning avdekket flere begrensninger ved monoamin-hypotesen, og teoriens svake evne til å forklare fenomener har blitt diskutert i det psykiatriske miljøet.<ref name="pmid10775017"/> Intensiv forskning har ikke funnet overbevisende dokumentasjon for en primær dysfunksjon av et bestemt monoamin-system hos pasienter med depressiv lidelse.{{Trenger referanse|date=mai 2010}} Medikamentene tianeptin og opipramol har lenge vært kjent for å ha antidepressive egenskaper til tross for at den første ikke hemmer opptaket av serotonin, men tvert imot øker opptaket, og sistnevnte har ingen effekt på monoamin-systemet i det hele tatt.

Eksperimenter med stoffer som  øker nedbrytingen av monoaminer, har vist at de ikke forårsaker depresjon hos friske mennesker. Stoffene forverrer heller ikke symptomene hos pasienter med depresjon, selv om et intakt monoaminsystem er nødvendig for at antidepressiva skal ha terapeutisk effekt.<ref name="pmid10775018"/> Ifølge et essay publisert av Public Library of Science (PLoS) har monoamin-hypotesen, som allerede har begrenset forklaringsverdi, blitt ytterligere overforenklet når den har blitt presentert for allmennheten som ledd i markedsføring.<ref name="PLoS"/>

====Andre teorier====
[[Magnetresonanstomografi|MR-scanning]] av pasienter med depresjon har avdekket en rekke forskjeller i hjernens struktur, sammenlignet med personer som ikke er deprimerte. Selv om resultatene er inkonsistente, har [[metaanalyse]]r gitt dokumentasjon for mindre hippocampus-volum<ref>
{{cite journal
| author=Videbech, P and Ravnkilde
| title=Hippocampal volume and depression: A meta-analysis of MRI studies
| url=https://archive.org/details/sim_american-journal-of-psychiatry_2004-11_161_11/page/1957
| journal=American Journal of Psychiatry
| volume=161
|pages=1957–66.
| year=2004
| pmid=15514393
| doi=10.1176/appi.ajp.161.11.1957
| issue=11 |issn = 0002-953X }}</ref> og økt antall hyperintensive lesjoner.<ref>
{{cite journal
|author=Videbech, P
| title=MRI findings in patients with affective disorder: a meta-analysis
| journal=Acta Psychiatrica Scandinavica
| volume=96
| issue=3 
|pages=157–68
| year=1997
| doi=10.1111/j.1600-0447.1997.tb10146.x
|pmid=9296545}}</ref> Forekomsten av hyperintensitive lesjoner i hvit substans har vært knyttet til pasienter som har fått sin første depresjon sent i livet, og har resultert i utviklingen av en teori om vaskulær depresjon.<ref>
{{cite journal 
|author=Herrmann LL, Le Masurier M, Ebmeier KP 
|title=White matter hyperintensities in late life depression: a systematic review
|journal=Journal of Neurology, Neurosurgery, and Psychiatry 
|volume=79
|pages=619–24 
|year=2008
|doi=10.1136/jnnp.2007.124651
|pmid=17717021 
|issue=6}}</ref>

Det kan være en sammenheng mellom depresjon og nevrogenesen av [[hippocampus]],<ref>
{{cite journal 
|url=http://www.sciam.com/article.cfm?id=brain-pathway-may-underlie-depression 
|title=Brain pathway may underlie depression 
|accessdate=2008-09-13 
|author=Mayberg H 
|date=6. juli 2007 
|journal=[[Scientific American]]
|volume=17
|issue=4
|pages=26–31}}</ref> et senter i hjernen for både humør og hukommelse. Tap av hippocampus-nevroner finnes hos noen deprimerte personer og korrelerer både med nedsatt hukommelse og nedsatt stemningleie. Medikamenter kan øke serotoninnivået i hjernen og stimulere nevrogenesen og dermed øke den totale massen av hippocampus. Økningen kan bidra til å gjenopprette stemningsleie og hukommelse.<ref>
{{cite journal 
|author=Sheline YI, Gado MH, Kraemer HC
|title=Untreated depression and hippocampal volume loss 
|url=https://archive.org/details/sim_american-journal-of-psychiatry_2003-08_160_8/page/1516
|journal=American Journal of Psychiatry 
|volume=160 
|pages=1516–18 
|year=2003 
|pmid =12900317 
|doi=10.1176/appi.ajp.160.8.1516 
|issue=8}}</ref><ref>
{{cite journal 
|author =Duman RS, Heninger GR, Nestler EJ 
|title=A molecular and cellular theory of depression 
|journal=Archives of General Psychiatry
|volume= 54
|issue=7
|pages=597–606 
|year=1997 
|pmid=9236543}}</ref> Lignende sammenhenger har blitt observert mellom depresjon og et område på fremre cingulate cortex som er involvert i utformingen av emosjonell atferd.<ref name="pmid18704022"/>

Det finnes noe dokumentasjon for at alvorlig depresjon delvis kan skyldes en overaktiv hypothalamus-hypofyse-binyrebark-akse (HPA-aksen). Overaktiviteten resulterer i en effekt som ligner på den nevro-endokrine responsen på stress. Undersøkelser viser økte nivåer av hormonet [[kortisol]] og forstørret [[hypofyse]] og [[binyre]]r, noe som tyder på at forstyrrelser av [[det endokrine system]]et kan spille en rolle ved enkelte psykiske lidelser, inkludert depresjon.

[[Fil:Biological clock human-no.png|thumb|left|350px|Depresjon kan være relatert til den samme mekanismen i hjernen som styrer sykluser av søvn og våkenhet.]] Depresjon kan være relatert til avvik i døgnrytmen eller den «biologiske klokken». For eksempel kan REM-(rapid eye movement)søvn, den perioden av søvnen der drømmer oppstår, komme raskt og intenst hos deprimerte mennesker. REM-søvn avhenger av redusert serotoninnivå i hjernestammen,<ref name="pmid12531125"/> en mekanisme som kan forstyrres av stoffer som antidepressiva, som øker den serotonerge aktiviteten i strukturer i hjernestammen.<ref name="pmid12531125"/> Totalt sett er det serotonerge systemet minst aktivt under søvn og mest aktivt ved våkenhet. Langvarig våkenhet aktiverer serotonerge nevroner. Dette fører til prosesser som ligner på den terapeutiske effekten av antidepressiva som selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI). Deprimerte personer kan oppleve å være i betydelig bedre humør etter en natt der de frivillig ikke har sovet. Den terapeutiske effekten av SSRIer kan være direkte avhengig av økningen av sentral, serotonerg nevrotransmisjon, og dette samme systemet påvirker syklusen av søvn og våkenhet.<ref name="pmid12531125"/>

Forskning om effekten av lysterapi på vinterdepresjon tyder på at mangel på lys kan knyttes til redusert aktivitet i det serotonerge systemet og til forstyrrelser i søvnsyklus. Eksponering for lys aktiverer også det serotonerge systemet og støtter teorien om at systemet spiller en viktig rolle ved depresjon.<ref name="pmid17964200"/> Søvndeprivasjon (frivillig mangel på søvn) og lysterapi er begge rettet mot de samme nevrotransmitter-systemene og hjerneområdene som antidepressiva og brukes nå klinisk for å behandle depresjon.<ref name="pmid17689120"/> En kombinasjon av lysterapi, søvndeprivasjon og søvnforskyvning blir brukt for raskt å avbryte en dyp depresjon hos innlagte pasienter.<ref name="pmid17964200"/>

Hormonet [[østrogen]] har blitt ansett å kunne påvirke depressive lidelser, på bakgrunn av at risikoen for depressive episoder øker etter puberteten, og synker etter overgangsalderen.<ref name="pmid12810759"/> I tiden rett før menstruasjon og rett etter fødsel er østrogen-nivåene lave, og risikoen for depresjon er økt.<ref name="pmid12810759"/> Rask seponering av østrogen, svingninger i østrogennivået, eller perioder med vedvarende lave nivåer av østrogen, har vært knyttet til tydelig humørsenking. Tilfriskning fra depresjon etter fødsel, og under og etter overgangsalder, har blitt påvist etter at nivåene av østrogen ble stabilisert eller gjenopprettet.<ref name="pmid16292022"/><ref name="pmid17909167"/> Annen forskning har utforsket den mulige betydningen av cytokiner, molekyler som er nødvendige for cellenes generelle funksjon. Symptomene på depresjon er nesten identiske med dem en ser ved somatisk sykdom, når immunsystemet bekjemper en infeksjon. Dette åpner muligheten for at depresjon kan skyldes en uhensiktsmessig sykdomsrespons som følge av forstyrrelser i cytokiner.<ref>
{{cite journal
| author=Dantzer R, O'Connor JC, Freund GG, Johnson RW, Kelley KW 
|year=2008 
|title=From inflammation to sickness and depression: when the immune system subjugates the brain 
|journal=Nat Rev Neurosci 
|volume=9 
|pages=46–56 
|pmid=18073775
| doi=10.1038/nrn2297
| issue=1}}</ref> Involvering av pro-inflammatoriske cytokiner i depresjon blir sterkt antydet i en metaanalyse av den kliniske litteraturen, som viser høyere konsentrasjoner i blodet av IL-6 og TNF-α hos deprimerte personer, sammenlignet med kontrollpersoner.<ref name="pmid 20015486"/>

===Psykologiske===
Ulike aspekter ved personligheten og dens utvikling synes å være knyttet til både forekomsten og varigheten av depresjon,<ref name="Raph00"/> med negativ emosjonalitet som en felles forløper.<ref name="pmid19187578"/> Selv om det fins en sterk sammenheng mellom depressive episoder og belastende livshendelser, kan personers individuelle mestringsstil bestemme motstandskraften mot depresjon.<ref name="Sad541"/> I tillegg kan lav selvtillit og selvutslettende tanker være relatert til depresjon. Depresjon er mindre vanlig og lettere å behandle hos religiøse mennesker.<ref>
{{citation 
|url=http://www.ingentaconnect.com/content/aap/twr/1999/00000002/00000002/art00008 
|title=Religion and depression: a review of the literature 
|author=McCullough, Michael; Larson, David 
|journal=Twin Research 
|volume=2 
|number=2 
|date=1. juni 1999 
|pages=126–136 
|publisher=Australian Academic Press 
|doi=10.1375/136905299320565997}}</ref><ref>
{{cite journal 
|last=Dein
|first=Simon 
|title=Religion, spirituality and depression: implications for research and treatment 
|journal=Primary Care and Community Psychiatry
|volume=11
|issue=2 
|pages=67–72 
|year=2006
|doi=10.1185/135525706X121110}}</ref><ref>
{{cite journal
|journal=Rev. Bras. Psiquiatr.
|title=Religiousness and mental health: a review 
|pmid=16924349 
|url=http://www.scielo.br/scielo.php?script=sci_arttext&pid=S1516-44462006000300018&lng=en&nrm=iso&tlng=en
|date=september 2006
|last1=Moreira-Almeida
|first1=A
|last2=Neto
|first2=FL
|last3=Koenig
|first3=HG
|volume=28
|issue=3
|pages=242–50}}</ref> Det er ikke alltid klart hvilke fenomener som er årsak til og hvilke fenomener som skyldes depresjon, men deprimerte personer som er i stand til å reflektere over og utfordre egne tankemønstre, har ofte bedre humør og selvfølelse.<ref>{{cite web
 |author      = Warman DM, [[Aaron Temkin Beck|Beck AT]]
 |year        = 2003
 |url         = http://www.nami.org/Template.cfm?Section=About_Treatments_and_Supports&template=/ContentManagement/ContentDisplay.cfm&ContentID=7952
 |title       = About treatment and supports: Cognitive behavioral therapy
 |work        = National Alliance on Mental Illness (NAMI) website
 |accessdate  = 2008-10-17
 |url-status  = død
 |archiveurl  = https://web.archive.org/web/20081029094646/http://www.nami.org/Template.cfm?Section=About_Treatments_and_Supports&template=%2FContentManagement%2FContentDisplay.cfm&ContentID=7952
 |archivedate = 2008-10-29
}}</ref>

Psykiateren Aaron T. Beck som videreutviklet tidligere arbeid av George Kelly og [[Albert Ellis]], utviklet det som nå er kjent som en kognitiv modell for depresjon tidlig på 1960-tallet. Han foreslo at tre faktorer ligger bak depresjoner: en triade av negative tanker som består av kognitive feilslutninger om seg selv, verden, og ens egen fremtid, tilbakevendende mønstre av depressiv tenkning (eller ''skjemaer''), og forvrengt bearbeiding av informasjon.<ref name="Beckdep"/> Fra disse prinsippene utviklet han den strukturerte tilnærmingen kjent som [[kognitiv atferdsterapi]] (KAT).<ref>{{Harvnb |Beck|1987| p=3}}</ref> Ifølge den amerikanske psykologen [[Martin Seligman]] ligner depresjon hos mennesker på lært hjelpeløshet hos forsøksdyr. Disse forsøksdyrene forblir i ubehagelige situasjoner selv om de kan flykte, men lar være fordi de har lært at de ikke har kontroll.<ref name="Helplessness"/>

Atferdsterapeutisk teori om depresjon fokuserer på funksjonen til den depressive atferden.<ref>[124] ^ Jonathan W. Kanter, Glenn M. Callaghan, Sara J. Landes, Andrew M. Busch, and Keri R. Brown Behavior (2004) – Analytic Conceptualization and Treatment of Depression: Traditional Models and Recent Advances.  The Behavior Analyst Today, 5.(3), 255 -274 ?123</ref> Modellen videreutviklet først arbeidet til Ferster og Lewishon.<ref>[126] ^ Jonathan W. Kanter, Joseph D. Cautilli, Andrew M. Busch, og David E. Baruch (2005): Toward a Comprehensive Functional Analysis of Depressive Behavior: Five Environmental Factors and a Possible Sixth and Seventh. The Behavior Analyst Today, 6(1), Page 65- 75. [http://www.baojournal.com lenke].</ref> Intervensjonen er oftest funksjonelt basert og rettet mot atferdsaktivering,<ref>Jonathan W. Kanter, Glenn M. Callaghan, Sara J. Landes, Andrew M. Busch, og Keri R. Brown Behavior (2004). Analytic Conceptualization and Treatment of Depression: Traditional Models and Recent Advances.  The Behavior Analyst Today, 5.(3), 255 -274. [http://www.baojournal.com lenke].</ref> noe som har betydelig forskningsstøtte.<ref>[129] ^ C. Richard Spates, Sherry Pagoto, og Alyssa Kalata (2006): A Qualitative And Quantitative Review of Behavioral Activation Treatment of Major Depressive Disorder – The Behavior Analyst Today, 7.(4), 508-515. [http://www.baojournal.com BAO]</ref><ref>Hopko, DR, Robertson, SMC, og Colman, L (2008). Behavioral Activation Therapy for Depressed Cancer Patients: Factors Associated with Treatment Outcome and Attrition. International Journal of Behavioral Consultation and Therapy, 4(4), 325–335. [http://www.baojournal.com BAO]</ref> Teorien er kritisert for å legge for mye vekt på positiv forsterkning og ikke nok på fluktatferd.<ref>Abreu, PR &amp; Santos, CE (2008). Behavioral Models of Depression: A Critique of the Emphasis on Positive Reinforcement. International Journal of Behavioral Consultation and Therapy, 4(2), 130–145. [http://www.baojournal.com lenke]</ref>

Ifølge tilknytningsteori, som ble utviklet av psykiateren John Bowlby i 1960, er det en sammenheng mellom depressiv lidelse i voksen alder og kvaliteten på den tidligere tilknytning mellom barnet og voksne omsorgspersoner. Spesielt er det antatt at erfaringer med tidlig tap, atskillelse og avvisning fra foreldre eller omsorgspersoner (som formidler budskapet om at barnet ikke er verdt å elske) kan føre til indre modeller preget av usikkerhet. Indre kognitive representasjoner av selvet som ikke verdt å elske, og av ukjærlige [eller] upålitelige tilknytningspersoner, er forenlig med deler av Becks kognitive triade.<ref name="Ma_attachment"/> Mens en rekke studier har holdt fast ved de grunnleggende prinsippene ved tilknytningsteori, har forskning ikke kunnet konkludere entydig med at selvrapportert, tidlig tilknytningserfaring og senere depresjon har en sammenheng.<ref name="Ma_attachment"/>

Mennesker med depresjon legger ofte skylden på seg selv for negative hendelser.<ref name="Integrative"/> En studie fra 1993 på sykehusinnlagte tenåringer med selvrapportert depresjon viste at pasientene klandret seg selv for negative hendelser, samtidig som de ofte ikke tar æren for positive utfall.<ref>
{{cite journal 
|author=Pinto A, Francis G 
|year=1993 
|title=Cognitive correlates of depressive symptoms in hospitalized adolescents 
|url=https://archive.org/details/sim_adolescence_fall-1993_28_111/page/661
|journal=Adolescence 
|volume=28 
|issue=111 
|pages=661–72 
|pmid=8237551}}</ref> Denne tendensen er karakteristisk for en depressiv attribusjonsstil eller en pessimistisk, forklarende stil.<ref name="Integrative"/> Ifølge [[Albert Bandura]], en kanadisk sosialpsykolog som knyttes til sosial kognitiv teori, har deprimerte mennesker negative oppfatninger om seg selv, basert på erfaringer av å mislykkes, observasjoner av at sosiale modeller mislykkes, manglende opplevelse av sosial overtalelse om at de kan lykkes, og sin egen somatiske og emosjonelle tilstand, inkludert spenninger og stress. Disse påvirkningene kan føre til et negativt selvbilde og en opplevd mangel på selvtillit, der personene ikke tror de er i stand til å påvirke hendelser eller oppnå sine personlige mål.<ref>{{cite book 
|author=Bandura A 
|chapter=Self-Efficacy 
|title=Encyclopedia of mental health 
|editor=Friedman H 
|publisher=Academic Press 
|location=San Diego 
|year=1998 
|url=http://www.des.emory.edu/mfp/BanEncy.html 
|accessdate=2008-08-17 
|isbn=0122266765 
|archive-date=2012-10-01 
|archive-url=https://web.archive.org/web/20121001051249/http://www.des.emory.edu/mfp/BanEncy.html 
}}</ref>

En undersøkelse av depresjon hos kvinner tyder på at sårbarhetsfaktorer, som for eksempel tidlig tap av mor, mangel på en fortrolig relasjon, ansvar og omsorg for flere små barn, og arbeidsledighet, kan virke sammen med livsbelastninger og øke risikoen for depresjon.<ref>
{{cite book 
|title=Social Origins of Depression: A Study of Psychiatric Disorder in Women 
|author=Brown GW, Harris TO 
|origyear=1978 
|year=2001 
|publisher=Routledge 
|isbn=0-415-20268-X
|pages=}}</ref> For eldre voksne vil ofte helseproblemer, endringer i relasjonen til ektefelle eller voksne barn, inkludert overgangen til en pleietrengende rolle, og dødsfall hos en nærstående person, gi økt sårbarhet for depresjon. Også forandringer i gode sosiale relasjoner med voksne venner på grunn av endringer i egen helse, kan øke risikoen for en depressiv episode.<ref>
{{cite journal 
|author=Hinrichsen GA, Emery EE 
|title=Interpersonal factors and late-life depression 
|journal=Clinical Psychology: Science and Practice 
|volume=12
|issue=3
|pages=264–75 
|year=2006
|doi=10.1093/clipsy/bpi027}}</ref>

Psykoanalytiske og humanistiske grener av psykologien har også bidratt til økt forståelse av depresjon. I det klassiske, psykoanalytiske perspektivet til [[Sigmund Freud]] kan depresjon, eller ''melankoli'', knyttes til mellommenneskelige tapsopplevelser<ref name="Carhart-Harris08"/><ref name="autogenerated1"/> og tidlige livserfaringer.<ref name="Radden2003"/> Eksistensialistiske terapeuter har koblet depresjon til en mangel på mening både i nåtid<ref name="Frankl"/> og i bildet av fremtiden.<ref>{{cite web 
|author=Geppert CMA 
|year=2006 
|url=http://www.psychiatrictimes.com/display/article/10168/51281 
|title=Damage control 
|work=Psychiatric Times 
|accessdate=2008-11-08 
|archive-date=2020-06-14 
|archive-url=https://web.archive.org/web/20200614095727/http://www.psychiatrictimes.com/display/article/10168/51281 
|url-status=yes 
}}</ref><ref name="May"/> Grunnleggeren av humanistisk psykologi, den amerikanske psykologen [[Abraham Maslow]], mente at depresjon kan oppstå når mennesker ikke er i stand til å tilfredsstille sine behov, eller har mulighet for å realisere seg selv.<ref>{{cite web
|url = http://www.social-psychology.de/do/pt_maslow.pdf
|title = Abraham Maslow: Personality Theories
|accessdate = 2008-10-27
|last = Boeree
|first = CG
|year = 1998
|format = PDF
|publisher = Psychology Department, Shippensburg University
|archive-date = 2021-01-13
|archive-url = https://web.archive.org/web/20210113092943/http://www.social-psychology.de/do/pt_maslow.pdf
|url-status = yes
}}</ref><ref name="Maslow"/>

===Sosiale===

[[Fil:Street Girl's End.jpg|mini|En gatepikes død, mennesker i utsatte livssituasjoner har økt risiko for depressive lidelser]]

[[Fattigdom]] og sosial isolasjon er generelt assosiert med økt risiko for psykiske helseproblemer.<ref name="Raph00"/> Barnemishandling (fysisk, følelsesmessig, seksuelt, eller i form av omsorgssvikt) er også forbundet med økt risiko for å utvikle en depressiv lidelse senere i livet.<ref name="pmid18602762"/>  Overgrep mot barn fra en omsorgsperson er forbundet med forstyrret personlighetsutvikling og gir større risiko for depresjon og andre psykiske problemer. Forstyrrelser i familien, som for eksempel foreldres depresjon, alvorlige ekteskapelige konflikter eller skilsmisse, død hos en forelder, eller andre forstyrrelser i foreldrerollen, er også risikofaktorer.<ref name="Raph00"/> I voksen alder er belastende livshendelser sterkt assosiert med utbrudd av depressive episoder.<ref>
{{cite journal 
|last=Kessler 
|first=RC 
|year=1997 
|title=The effects of stressful life events on depression 
|journal=Annual revue of Psychology 
|volume=48
|pages=191–214 
|pmid=9046559 
|doi=10.1146/annurev.psych.48.1.191}}</ref> Å bli sosialt avvist synes å være spesielt knyttet til depresjon.<ref>
{{cite journal 
|last=Kendler 
|first=KS 
|year=2003 
|title=Life event dimensions of loss, humiliation, entrapment, and danger in the prediction of onsets of major depression and generalized anxiety 
|journal=Archives of General Psychiatry 
|volume=60
|pages=789–796 
|pmid=12912762 
|doi=10.1001/archpsyc.60.8.789 
|last2=Hettema 
|last3=Butera 
|last4=Gardner 
|last5=Prescott 
|issue=8 
|first2=JM 
|first3=F 
|first4=CO 
|first5=CA}}</ref><ref>
{{cite journal 
|author=Slavich GM, Thornton T, Torres LD, Monroe SM, Gotlib IH 
|year=2009 
|title=Targeted rejection predicts hastened onset of major depression 
|url=https://archive.org/details/sim_journal-of-social-and-clinical-psychology_2009-02_28_2/page/223
|journal=Journal of Social and Clinical Psychology 
|volume=28
|pages=223–243 
|doi=10.1521/jscp.2009.28.2.223}}</ref> Dokumentasjon av risikoen for at det i forkant av den første depressive episoden har vært en belastende livshendelse, sammenlignet med risikoen for en slik hendelse i forkant av en tilbakevendende episode, er i samsvar med hypotesen om at mennesker kan bli stadig mer sensitivisert på livsstress av gjentatte tilbakefall av depresjon.<ref>
{{cite journal 
|author=Monroe SM, Slavich GM, Torres LD, Gotlib IH 
|year=2007 
|title=Major life events and major chronic difficulties are differentially associated with history of major depressive episodes |url=https://archive.org/details/sim_journal-of-abnormal-psychology_2007-02_116_1/page/116
|journal=Journal of Abnormal Psychology 
|volume=116
|pages=116–124 
|pmid=17324022 
|doi=10.1037/0021-843X.116.1.116 
|issue=1}}</ref><ref>{{Harvnb |Sadock|2002| p=540}}</ref>

Forholdet mellom belastende livshendelser og sosial støtte har vært debattert. Manglende sosial støtte kan øke sannsynligheten for at stress vil gi depresjon, men fravær av sosial støtte kan i seg selv utgjøre en form for belastning som er direkte årsak til depresjon.<ref name="Vilhjalmsson"/> Det er dokumentert at et belastende bomiljø, med for eksempel kriminalitet eller høy forekomst av illegale rusmidler, utgjør en risikofaktor. Bomiljøer med høy sosioøkonomisk status og bedre fasiliteter utgjør en beskyttende faktor.<ref>Kim D. (2008) Blues from the Neighborhood? Neighborhood Characteristics and Depression.  ''Epidemiol Rev''  27. august PMID 18753674</ref> Uheldige forhold på arbeidsplassen, som krevende arbeid med lite rom for å ta beslutninger, er forbundet med depresjon (selv om mangfoldet og andre faktorer gjør det vanskelig å vise at det er snakk om et sikkert årsaksforhold).<ref>
{{cite journal 
|author=Bonde JP 
|year=2008|title=Psychosocial factors at work and risk of depression: A systematic review of the epidemiological evidence
|journal=Journal of Occupational and Environmental Medicine 
|volume=65
|pages=438–45
|pmid=18417557 
|doi=10.1136/oem.2007.038430 
|issue=7}}</ref>

===Evolusjonære===
I evolusjonsteori antas depresjon i enkelte tilfeller å øke den enkeltes [[Formering|reproduktive]] egnethet. Både en evolusjonsmessig tilnærming til depresjon og evolusjonspsykologi beskriver spesifikke mekanismer for hvordan depresjon kan ha blitt genetisk innlemmet i den menneskelige gen-poolen. Den høye arveligheten og forekomsten av depresjon forklares ved at enkelte komponenter ved depresjon kan forstås som tilpasninger,<ref name="Panksepp02"/> som atferd relatert til tilknytning og [[Klasse (sosiologi)|sosial rang]].<ref name="Sloman2003"/> Hva som er gjeldende atferd forklares som tilpasninger som regulerer relasjoner og ressurser, selv om resultatet kan være maladaptivt i moderne miljøer.<ref name="tooby"/>

En følelse av å være ubrukelig som følge av å være marginalisert (utstøtt) kan fremkalle støtte fra venner og slektninger. I tillegg kan en, analogt med at fysisk smerte hindrer handlinger som kan gi ytterligere skade, tenke seg at «psykisk lidelse» kan ha utviklet seg for å forhindre overilte og uhensiktsmessige reaksjoner på belastende situasjoner.<ref name="Mashman97"/>

===Narkotika- og alkoholbruk===
Ifølge DSM-IV kan ikke en stemningslidelse-diagnose settes dersom årsaken antas å være «direkte fysiologiske virkninger av en substans». Når et syndrom som ligner depresjon, er antatt å være direkte forårsaket av rusmisbruk eller som en bivirkning av rus, beskrives lidelsen som «substans-indusert humørforstyrrelse». [[Alkoholisme]] eller høyt alkoholforbruk øker risikoen for å utvikle depresjon.<ref>
{{cite journal 
|author=Fergusson DM, Boden JM, Horwood LJ 
|title=Tests of causal links between alcohol abuse or dependence and major depression 
|journal=Arch. Gen. Psychiatry 
|volume=66 
|issue=3 
|pages=260–6 
|year=2009 
|pmid=19255375 
|doi=10.1001/archgenpsychiatry.2008.543}}</ref><ref>
{{cite journal 
|author=Falk DE, Yi HY, Hilton ME 
|title=Age of onset and temporal sequencing of lifetime DSM-IV alcohol use disorders relative to comorbid mood and anxiety disorders |journal=Drug Alcohol Depend 
|volume=94 
|issue=1–3 
|pages=234–45 
|year=2008  
|pmid=18215474 
|doi=10.1016/j.drugalcdep.2007.11.022 
|pmc=2386955}}</ref><ref>
{{cite journal 
|author=Schuckit MA, Smith TL, Danko GP 
|title=A comparison of factors associated with substance-induced versus independent depressions 
|url=https://archive.org/details/sim_journal-of-studies-on-alcohol-and-drugs_2007-11_68_6/page/805
|journal=J Stud Alcohol Drugs 
|volume=68 
|issue=6 
|pages=805–12 
|year=2007 
|pmid=17960298}}</ref> I likhet med [[Etanol|alkohol]] virker [[benzodiazepin]]er dempende på sentralnervesystemet. Denne klassen av medikamenter brukes vanligvis i behandlingen av søvnløshet, angst og muskelkramper. I likhet med alkohol øker benzodiazepiner risikoen for å utvikle depresjon. Den økte risikoen kan delvis skyldes effekter av legemidlet, som for eksempel reduserte nivåer av serotonin og noradrenalin.<ref name="ashman"/><ref>{{cite journal 
|author=Berber MJ 
|title=Pharmacological treatment of depression. Consulting with Dr Oscar 
|journal=Can Fam Physician 
|volume=45 
|pages=2663–8 
|year=1999 
|pmid=10587774 
|pmc=2328680 
|url=http://www.pubmedcentral.nih.gov/picrender.fcgi?artid=2328680&blobtype=pdf 
|format=PDF 
|accessdate=2010-09-15 
|archivedate=2019-06-30 
|archiveurl=https://web.archive.org/web/20190630214422/https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2328680/pdf/canfamphys00045-0117.pdf 
}}</ref> Langvarig bruk av benzodiazepiner kan forårsake eller forverre depresjon.<ref name="Riss-2008"/><ref>
{{cite book
|last=Semple
|first=David
|coauthors=Roger Smyth, Jonathan Burns, Rajan Darjee, Andrew McIntosh
|title=Oxford Handbook of Psychiatry
|origyear=2005
|year=2007
|publisher=Oxford University Press
|location=United Kingdom
|isbn=0198527837
|page=540
|chapter=13}}</ref> Depresjon kan være en del av et langvarig abstinenssyndrom.<ref name="ashman"/><ref>
{{cite book 
|last1=Collier 
|first1=Judith 
|last2=Longmore 
|first2=Murray 
|editor1-first=Peter 
|editor1-last=Scally 
|title=Oxford Handbook of Clinical Specialties 
|url=https://archive.org/details/oxfordhandbookof0000coll_u8b0
|edition=6 
|year=2003 
|publisher=Oxford University Press 
|isbn=978-0198525189 
|page=[https://archive.org/details/oxfordhandbookof0000coll_u8b0/page/366 366] |chapter=4}}</ref><ref>
{{cite journal
|journal = Psychiatric Annals
|year = 1995
|volume = 25
|issue = 3
|pages = 174–179
|title = Protracted Withdrawal From Benzodiazepines: The Post-Withdrawal Syndrome
|author = Ashton CH
|publisher = benzo.org.uk
|url = http://www.benzo.org.uk/pha-1.htm}}</ref><ref>
{{cite web
| author= Professor Heather Ashton
| year= 2004
| url=http://www.benzo.org.uk/pws04.htm
| title= Protracted Withdrawal Symptoms From Benzodiazepines
|publisher= Comprehensive Handbook of Drug & Alcohol Addiction}}</ref>