Redigerer Denis Healey (avsnitt)

== Politisk karriere ==

Ved parlamentsvalget i 1945 forsøkte Healey å bli valgt fra valgkretsen Pudsey og Otley. Dette var et sikkert konservativt mandat og Healey lykkes ikke i å bli valgt.<ref name="historyofparliamentonline" />

I den første etterkrigstiden var Healey fortsatt radikal og ønsket utviklingen i [[Øst-Europa]], der de sosialistiske kreftene styrket seg, velkommen.<ref name="Pearce" /> Han ble sekretær i Labours internasjonale avdeling og fulgte utviklingen i de østeuropeiske landene tett. Utviklingen der endret holdningen hans og han ble en skarp kritiker av kommunismen.<ref name="Pearce" />

Han ble politisk tett knyttet til [[Ernest Bevin]] og sto nær de utenrikspolitiske synspunktene til [[Hugh Gaitskell]].<ref name="Pearce" />

I 1952 stilte han til [[suppleringsvalg]] til [[Underhuset (Storbritannia)|Underhuset]] og lykkes i å bli valgt som parlamentsmedlem for Leeds South East. Healey representerte denne kretsen til 1955 og var deretter parlamentsmedlem for Leeds East til 1992.<ref name="historyofparliamentonline" />

I [[1964]] ble han forsvarsminister i [[Harold Wilson]]s første regjering (1964–70), og var da ansvarlig for gjennomføringen av regjeringens politikk om å legge ned alle britiske militære baser «øst for Suez» innen 1971.<ref name="goodman" /> Han tapte imidlertid ministerposten ved Labours valgnederlag i 1970, og basenedleggelsen ble delvis reversert og utsatt av regjeringen ledet av [[Edward Heath]]. Da Labour gjenvant regjeringsmakten i 1974 ble han finansminister. Tiden i finansdepartementet var preget av både politisk og økonomisk krise. Healey hadde i 1976 ansvar for å forhandle fram et lån fra [[Det internasjonale pengefondet]].<ref name="historyofparliamentonline" />

Storbritannia og store deler av den vestlige verden var rammet av økonomiske nedgangstider. En kombinasjon av økt arbeidsledighet og [[inflasjon]] vanskeliggjorde ethvert forsøk på ekspansiv økonomisk politikk.<ref name="mckie" /> Ikke bare venstresidens sosialistiske økonomiske strategi, men også den [[keynes]]ianske, ble i praksis forkastet.<ref name="mckie" /> Et lån fra [[det internasjonale pengefondet]] (IMF) var kontroversielt og innebar at regjeringen måtte foreta omfattende kutt i offentlig sektor. Den ble utsatt for bred kritikk, både fra høyresiden og venstresiden innen partiet.<ref name="mckie" />

Labour tapte valget i 1979 og Healey gikk av som finansminister. Han hadde fortsatt ledende partiposisjoner og var medlem av [[skyggeregjering]]en. I 1980 da  ble han partiets nestleder og i 1981 gikk han seirende ut av striden med Tony Benn om dette vervet.<ref name="historyofparliamentonline" />

I [[1980]] tapte Healey kampen om å bli partiets nye leder, og den mer venstreorienterte [[Michael Foot]] ble valgt til å etterfølge [[James Callaghan]]. Han ble imidlertid valgt til nestleder etter en kamp med små marginer mot [[Tony Benn]], som representerte det såkalte «harde venstre».<ref>{{Cite book|last=Benn |first=Tony |title=Out of the Wilderness: Diaries 1963–67 |url=https://archive.org/details/outofwildernessd0000benn |publisher=Arrow |year=1988 |page=xi–xiii |isbn=978-0-09-958670-8 }}</ref>

Utover 1980-tallet var Healey utenrikspolitisk talsmann for Labour i underhuset. I [[1992]] forlot han underhuset og ble [[adel|adlet]]. Han støttet valget av [[Tony Blair]] som ny partileder etter [[John Smith (1938–1994)|John Smith]]s plutselige død i 1994. Senere ble han imidlertid mer kritisk til Blair. Han gikk imot Blairs beslutning om å bruke militære styrker i [[Kosovokrigen]], [[Afghanistan]] og i [[Irak-krigen]].<ref name="mckie">{{Kilde www|forfatter=David McKie|tittel=Lord Healey obituary|url=http://www.theguardian.com/politics/2015/oct/03/lord-healey|utgiver=''[[The Guardian]]''|dato=3. oktober 2015|besøksdato=6. oktober 2015}}</ref> Både våren 2004 og i 2005 oppfordret han Blair til å gå av til fordel for [[Gordon Brown]].<ref name="mckie" /> I juli 2006 hevdet han at «kjernefysiske våpen er absolutt mindre viktige i vår utenrikspolitikk enn de var i den kalde krigens dager» og «jeg tror ikke vi trenger kjernefysiske våpen lenger».<ref>{{Kilde www|tittel=UK needs no nuclear arms - Healey|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/uk_news/politics/5158618.stm|utgiver=''[[BBC News Online]]''|dato=6. juli 2006|besøksdato=6. oktober 2015|sitat=Nuclear weapons are infinitely less important in our foreign policy than they were in the days of the Cold War / I don't think we need nuclear weapons any longer}}</ref>

Healey var medlem av [[Det kongelige råd (Storbritannia)|Det kongelige råd]]. I [[1979]] ble han tildelt [[Order of the Companions of Honour]].

Da han ga seg som parlamentsmedlem ble han gjort til [[Life peer|livstidspeer]] og fikk tittelen baron Healey av Riddlesden.<ref name="historyofparliamentonline" />