Redigerer Den store hungersnøden 1315–1317 (avsnitt)

==Konsekvenser==
Hungersnøden er kalt Den store hungersnøden av flere grunner. Ikke bare på grunn av antall mennesker som bukket under, det store geografiske området den omfattet, eller varigheten, men også på grunn av konsekvensene som sultkatastrofen fikk.

I første rekke fikk den konsekvenser for Kirken. Ingen form for bønn så ut til å hjelpe mot følgene av hungersnøden. I et samfunn der religionen var den siste utveien for alle problemer, ble Kirkens institusjonelle autoritet svekket idet folket erfarte at bønner ikke hjalp mot deres lidelser.

Den andre konsekvensen var økningen av kriminal aktivitet. Middelalderens Europa i det 13. århundre var allerede en voldelig kultur, der voldtekt og drap var vanlig. Med hungersnøden måtte til og med ikke-kriminelle ty til kriminelle aktiviteter for å få mat til seg selv og sin familie. Etter hungersnøden gikk Europa en tøffere og mer voldelig framtid i møte. Effekten kunne bli sett rundt om i samfunnet, mest av alt var den synlig i krigføringen på 1300-tallet, under den blodige [[hundreårskrigen]], sammenlignet med de mer fredfulle hundreårene før (1100-tallet og 1200-tallet), da adelsmenn oftere døde i turneringer enn på slagmarken.

En tredje konsekvens var middelalderens nasjoners dårlige behandling av krisen som oppstod. På samme måte som Gud ikke svarte på de uendelige bønnene, var de verdslige makthaverne like ineffektive, noe som førte til at deres makt og autoritet ble undergravd. 

Et fjerde punkt var at Den store hungersnøden markerte slutten på en periode med enestående befolkningsvekst som hadde startet rundt år 1050. Selv om flere historikere mener at befolkningsveksten allerede på denne tiden hadde sakket akterut, er det ingen tvil om at Den store hungersnøden satte en klar stopper på økningen.

Til slutt fikk trolig Den store hungersnøden konsekvenser for fremtidige hendelser, som for eksempel svartedauden, der en allerede svekket befolkning skulle bli rammet enda hardere.