Redigerer Den store beleiringen av Gibraltar (avsnitt)

== Beleiringen av Gibraltar ==
Den kombinerte spanske og franske flåte blokkerte Gibraltar fra havet mens på landsiden var det en enorm hær som bygde festningsverker, feltskanser, skanser og kanonbatterier som forberedelse til angrep. General Eliott dannet et særskilt korps av skarpskyttere, ledet av løytnant Burleigh fra 39. regiment.<ref name="keepmilitarymuseum">[http://www.keepmilitarymuseum.org/history/early+days/raising+of+the+dorset+regiment+-+39th+regiment+of+foot/the+great+siege+of+gibraltar «The Great Siege of Gibraltar»] {{Wayback|url=http://www.keepmilitarymuseum.org/history/early+days/raising+of+the+dorset+regiment+-+39th+regiment+of+foot/the+great+siege+of+gibraltar |date=20160916115859 }}, ''Keep Military Museum''</ref>

Etter hvert som vinteren 1779 begynte å gjøre seg gjeldende begynte den britiske garnison å lide under mangelen på ferske forsyninger, og provianten ble meget knapp. Brød var bortimot umulig å skaffe seg og var ikke tillatelse til å dele ut, unntatt til barn og syke. Salt kjøtt og kjeks, og ikke mye av det, ble snart hva troppene spise, med sjelden rasjon av 4 ''ounces'' (rundt 113 gram) med ris som en full dagsrasjon. Brensel ble tømt, og ild ble kun gjort med de største vanskeligheter, og man samlet opp saltpreget tømmer fra gamle skip i havnen for den hensikt. Etter hvert som vinteren fortsatte ble mangelen på mat stadig mer alarmerende knapt. Den magre rasjonen ble redusert til kun nok til at soldatene ikke sultet i hjel. Moralen ble opprettholdt og troppene fortsatte bemanne kanonbatteriene.<ref name="keepmilitarymuseum"/>

Spanjolene ble tvunget til å øke antallet tropper og skip under beleiringen, og den planlagte invasjonen av England ble utsatt, og den «andre armada», det vil si den felles spansk-franske armada av 1779 ble oppgitt.<ref>Spero, Patrick: [http://www.gilderlehrman.org/history-by-era/war-for-independence/essays/other-theater-war-for-american-independence-beyond-coloni «The Other Theater: The War for American Independence beyond the Colonies»], ''The Revolutionary Age'', The Guilder Lehrman</ref>

=== Første hjelpeforsyninger ===
Admiral [[George Rodney]], etter å ha erobret en spansk konvoi utenfor [[Kapp Finisterre]] den 8. januar 1780, og åtte dager senere å ha beseiret en spansk flåte i [[slaget ved Kapp St. Vincent i 1780|slaget ved Kapp St. Vincent]], nådde Gibraltar våren 1780 med forsterkninger på 1 052 menn og en overflod av forsyninger. Det var til stor lettelse for garnisonen, men så snart Rodneys flåte seilte ut av havnen i Gibraltar, var det fortsatt like hardt beleiret som tidligere.

De britiske forsvarerne motsto alle forsøk på å angripe Gibraltar. Mens de to sidene i økende grad utvekslet skudd og granater, begynte provisjonene ved slutten av sommeren igjen å bli knappe, og det reduserte garnisonens slagkraft. Små og raske seilskip brøt igjennom blokaden og holdt forbindelsen med de britiske styrkene på [[Menorca]], men det varte fram til [[1782]] da øya falt.

Gjennom den andre vinteren sto garnisonen opp mot fienden, naturelementene, sykdom og sult. Det varte fram til april 1781 da en annen britisk flåte lykkes å komme fram til havnen med forsyninger og mat.<ref name="warhistoryonline">McLaughlin, William: [https://www.warhistoryonline.com/featured/the-great-siege-of-gibraltar-1779-1783.html «The Great Siege of Gibraltar: 1779-1783 France & Spains Failed Attempt To Take The Rock»], ''War History Online''</ref>

=== Andre hjelpeforsyninger ===
Den 12. april 1781 kom viseadmiral [[George Darby]]s skvadron på 29 skip som eksporterte 100 forsyningsskip fra England til Gibraltar. Den spanske flåten var ikke i stand til å forhindre Darbys ankomst. Spanjolene, frustrert av denne mislykketheten, åpnet opp en enorm sperreild mens forsyningene ble lastet av, men greide bare å gjøre skader på byen. Gibraltars sivile befolkning ble evakuert og seilte med Darby til England den 21. april, igjen uten å bli forhindret av den spanske og franske blokaden.<ref name="warhistoryonline"/>

=== Utfall ===
[[Fil:Sortie of the Garrison of Gibraltar.jpg|thumb|Utsyn over utfallet fra overfor Prince's Lines.]]
Franskmennene og spanjolene slo fast at de ikke greide å sulte ut garnisonen ved Gibraltar. Det ble besluttet å angripe med hva de hadde fra land og fra havs. Den 27. november 1781, natten før det store angrepet, dro halve garnisonen stille ut fra sine forsvarsverker og gjorde et overraskende angrep på fienden.

Angrepet overmannet hele det spanske infanteriet i vollgravene, satte deres [[Batteri (artilleri)|batterier]] i brakk, sprengte deres kanon, ødela deres forskansninger og drepte eller tok til fange et stort antall spanjoler. Britene gjorde skade på rundt to millioner pund av fiendens lager og utstyr denne natten. Spania tapte over 200 menn, og guvernør Eliott hevdet at mange ble «drept på stedet» grunnet overraskelsen. Mens spanjolene omgrupperte og forberedte seg på et motangrep, trakk britene seg tilbake til sine forsvarsanlegg i Gibraltar. Britenes tap var mindre enn hundre menn.<ref name="keepmilitarymuseum"/>

Dette utsatte det store angrepet på Gibraltar for en tid, og beleiringen fortsatte. En ny kanonvogn med [[affutasje]], på engelsk kalt for ''Koehler Depressing Carriage'', ble funnet opp av soldaten og ingeniøren [[George Koehler]] som kunne skyte nedover en skråning. Det ble demonstrert den 15. februar 1782 ved Princess Royals artilleribatteri.<ref name="warhistoryonline"/> Med dette nye artilleriet kunne forsvarskanonene dra fordel av [[Gibraltarklippen]]s høyde.<ref>Finlayson, Darren; Fa, Clive (2006): ''The fortifications of Gibraltar: 1068–1945''. Oxford [u.a.]: Osprey, ISBN 978-1-84603016-1, s. 29</ref>