Redigerer Den skånske krig (avsnitt)

=== 1676 ===
Etter at kong [[Christian V av Danmark og Norge|Christian]] var blitt herre på havet gjennom [[slaget ved Køge bukt]], nølte han ikke lenge med å føre sine hærer inn i Sverige. Angrepet ble åpnet ved den norske hær, som Gyldenløve hadde samlet på Iddsletten ved Frederikshald. Han ble understøttet av sin rådgiver, [[Jens Juel]], og de to generalene Ruse og Løvenhjelm. Hæren besto av 9 [[bataljon]]er, 400 ryttere og 12 kanoner, tilsammen 4&nbsp;000 mann. Den var vel forsynt med alt, unntatt levnetsmidler, som det var vanskelig å få fatt i.

8. juni gikk Gyldenløve over grensen og rykket raskt frem i Båhuslen. 16. juni kom han til [[Kvistrumbro]], som de svenske fortroppene, 1&nbsp;600 mann under general Mörner, forlot etter liten motstand. Med 1&nbsp;400 forfulgte Gyldenløve svenskene til [[Uddevalla]]; resten måtte han etterlate ved Kvistrumbro på grunn av mangel på levnetsmidler. Han angrep Uddevalla 17. juni. Etter en ubetydelig kamp ble svenskene drevet bort; nordmennenes tap var bare 14 mann. Mangel på forsyninger tvang igjen nordmennene til å bli stående ved Uddevalla til 24. juni, da de brøt opp mot Vänersborg med en styrke på syv bataljoner, 200 ryttere og åtte kanoner.

==== Vänersborgs erobring ====
[[Fil:Capture of Landskrona-Claus Møinichen.jpg|thumb|300px|[[Landskrona]] ble erobret i juli-august 1676. Maleri av [[Claus Møinichen]], 1686.]]
Ved Vänersborg hadde Mörner samlet 3&nbsp;000 mann. Byen ligger på en halvøy i innsjøen [[Vänern]]; for å komme inn i byen måtte nordmennene krysse en kanal, kalt «Karlsgraven». Da de kom, rømte svenskene skansene foran byen og satte ild på broen over kanalen. Nordmennene slukket brannen og gjorde seg klare til angrep. Da gikk Mörner ut over kanalen, og satte seg fast i en skanse ved [[Göta älv]]. Gyldenløve tvang dem til å forlate også denne. De krysset da elven og trakk seg tilbake mot Göteborg.

Svenskene hadde 250 igjen i Vänersborg, men disse var ikke mange nok til å betjene forsvarsverkene. De stakk derfor byen i brann og trakk seg tilbake til kastellet. Nordmennene slukket brannen og heiste kanoner opp på en klippe, slik at de kunne bombardere kastellet. 26. juni oppfordret Gyldenløve kommandanten, Lillie, til å overgi seg. Denne forlangte fri avmarsj, men det ble avslått. Nordmennene stilte da opp seks bataljoner og hundre dragoner, for å ta kastellet med storm. Da Lillie forstod at han ville bli angrepet, overga han seg. Besetningen ble ført som fanger til Norge.

Nå lå [[Västergötland]] åpent for den norske hær, som lot landet [[brannskatting|brannskatte]] i stort omfang. Befolkningen flyktet inn i skogene.

==== Göteborgs beleiring ====

I slutten av august sto Gyldenløve i nærheten av Göteborg. Et svensk korps på noen tusen mann som hadde forsøkt å stanse ham, var blitt slått og spredt. Etter nordmennenes angivelser hadde svenskene et tap av 600 døde og 100 fanger. Gyldenløves styrke bestod etter slaget av 3&nbsp;800 mann. Med denne styrken omringet han Göteborg, som hadde en besetning på 1&nbsp;500 mann. Fra sjøsiden ble byen innesluttet av fire [[Linjeskip (marinefartøy)|linjeskip]] og fire [[defensjonsskip]] under [[Markvard Rodsten]], som gikk inn i [[Karlssund]] [[17. juli]]. Her grunnstøtte admiralskipet «København», som ble brent av svenskene. Ved nyheten om at en svensk flåte var på vei måtte Rodsten forlate Göteborg noen dager senere. Byen kunne dermed tilføres forsyninger, og svenskene ble herrer i [[Kattegat]].

==== Bohus' beleiring ====
[[Fil:Bohus-Castle6.jpg|thumb|Bohus festning]]
Gyldenløve turde da ikke sende sitt beleiringsartilleri sjøveien fra Norge. Han opphevet blokaden i begynnelsen av august, førte fotfolket over på [[Hisingen]], og vendte seg mot [[Bohus festning]]. Beleiringsartilleriet ble ført landeveien gjennom Bohuslen under bevoktning av 15 kompanier ledet av [[Tønne Huitfeldt (1625–1677)|Huitfeldt]]. Underveis ble de overfalt ved grensen mot Dalsland av et svensk korps på 3000 mann under Gyllenspetz. Her ble svenskene slått og mistet to kanoner. Gyllenspetz samlet imidlertid igjen sine tropper, og trengte inn mellom Vänersborg og Uddevalla, hvor han satte seg fast på [[Hunneberg]]. Rysensten, som hadde befalingen i området, sendte 400 ryttere under [[Hans von Löwenhielm|Løvenhjelm]] mot dem. Svenskene ble slått igjen og måtte flykte inn i Värmland.

Bohus festning hadde en besetning på 1&nbsp;400 mann, ledet av oberst Stake. Da denne trakk seg tilbake til festningen, ødela han [[Kungelv]]. Han ble oppfordret til å overgi seg, men nektet, fordi han var trygg på å bli unnsatt av en hær under [[Magnus de la Gardie]]. Gyldenløve opphevet beleiringen og dro tilbake til Uddevalla i september. 16. september fortsatte han tilbaketoget til [[Vetterlandsbro]] og gikk inn i Norge over Svinesund. Rysensten fikk ordre om å forlate Vänersborg, hvor festningsverkene ble ødelagt og byen brent.

I løpet av vinteren fikk nordmennene ordre om å gjøre innfall i [[Dalsland]], for å få svenskene til å sende en del av styrkene sine vekk fra [[Skåne]]. 17. desember dro Gyldenløve med et korps på 1&nbsp;200 mann til fots, 500 ryttere og 6 kanoner inn i [[Västergötland]]. 20. desember fikk han vite at danskene hadde tapt [[slaget ved Lund]] og ble advart mot å trenge lenger inn i landet. Da var han kommet til [[Toftedal]], hvor Løvenhjelm slo tre svenske eskadroner med sitt rytteri. Den videre fremrykning ble oppgitt, og Gyldenløve trakk seg tilbake til Frederikshald. Han etterlot en besetning på 140 mann med fire kanoner i nærheten av [[Strömstad]], i et [[blokkhus]]. To dager etter tilbaketrekningen ble blokkhuset angrepet av et svensk korps på 1&nbsp;200 mann. Størstedelen av besetningen flyktet, mens resten overga seg etter en kort kamp. Da flyktningene kom til Fredrikstad, ble det holdt krigsrett over dem, og to offiserer ble hengt. Blant de menige ble hver tiende mann hengt, mens de øvrige måtte løpe [[spissrot]].