Redigerer Den russisk-tyrkiske krig (1768–1774) (avsnitt)

== Virkninger ==
[[Fil:Treaty of Küçük Kaynarca.svg|thumb|right|300px| [[Det osmanske rike]] avstod noen områder direkte til Russland (rød-grønn striping) og også indirekte via [[Krim-khanatet]]s formelle uavhengighet (gul-grønn striping) som fikk vedvare bare noen få år, til russerne annekterte området i 1783.]]
Den [[21. juli]] [[1774]]  ble det undertegnet en fredsavtale i [[Küçük Kaynarca-traktaten]] i [[Dobrudsja]]. I denne avtalen ble [[Krim-khanatet]] erklært uavhengig, men ble i realiteten avhengig av Russland. Noen områder i vest og i det nordlige Kaukasus ble overført til Russland. Katarina den store innbød deretter [[mennonitter]] og å komme til de erobrede områdene og dyrke opp den karrige steppen, mot løfter om [[religionsfrihet]].

Videre fikk Russland en stor krigsskadeserstatning på 4,5 millioner rubler og tilgang til noen havner ved [[Svartehavet]] (havnen i [[Azov]] og havnene i [[Kertsj]] og [[Jenikale]] på Kertsj-halvøya). Avtalen la grunnlaget for den russiske innflytelsen i det sørøstlige Europa, og ble denne ble ytterligere forsterket allerede i 1792 ved [[Jassytraktaten]] etter [[Den russisk-tyrkiske krig (1787–1792)]].

Videre ble Russland garantert fri skipsfart på [[Svartehavet]] og fri passasje gjennom [[Bosporos]]. Dessuten ble de ortodokse kristne borgere i Det osmanske rike satt under russisk proteksjon, noe som skulle innebære en god del russisk innblanding. Dette angikk særlig [[hellas|grekerne]], [[Georgia|georgierne]] og [[Armenia|armenerne]] i ottomanske områder.

Krigen og fredsavtalen er å betrakte som et ledd av den kontinuerlige russiske ekspansjon sør- og østover under 1700- og 1800-tallene.