Redigerer Den peruanske uavhengighetskrigen (avsnitt)

==San Martíns felttog==
[[Fil:Thomas Cochrane, 10th Earl of Dundonald.jpg|thumb|left|[[Lord Thomas Cochrane]].]]
{{Kampanjeboks latinamerikansk uavhengighet}}
{{Kampanjeboks søramerikansk uavhengighet}}
[[Fil:Smartin2.jpg|thumb|left|[[José de San Martín]] med [[Argentinas flagg|det argentinske flagget]].]]
[[Fil:Jose de la Serna 1.jpg|thumb|left|[[José de la Serna e Hinojosa]].]]
Ettersom de revolusjonære beseiret rojalistene i resten av Sør-Amerika, ble Perú den siste befestningen til kong Ferdinand VIIs støttespillere. Det [[Argentina|argentinske]] og [[chile]]nske felttoget i Perú er på [[spansk]] kjent som ''Expedición Libertadora del Perú'', eller liberatdor''enes Perú-ekspedisjon''. 

Etter å ha beseiret rojalistene i [[Chile]] i [[slaget ved Maipú]] i [[1818]], arrangerte den argentinske generalen [[José de San Martín]] et kombinert sjø- og landfelttog. Med hjelp av den [[skotter|skotske]] viseadmiralen [[Lord Thomas Cochrane]], opprettet han en chilensk marine (''Primera Escuadra Nacional''), bestående av 25 skip, derav åtte krigsskip og søtten transportskip, med en besetning på rundt 1600 mann. [[15. juli]] besto San Martíns ekspedisjonshær av 4642 mann, oppdelt i en chilensk divisjon (''División de Chile'') og en argentinsk divisjon (''División de los Andes''), og videre i ti bataljoner. Hæren hadde også 25 kanoner. 

I [[1820]] transporterte den nye chilenske flåten soldatene fra Chile til [[Paracas]]-halvøya på Perús [[Stillehavet|stillehavskyst]], hvor de gikk i land [[7. september]] det året. Fire dager senere erklærte han til det peruanske folket at han ikke kom som en erobrer, men som en frigjører. Lord Cochrane fortsatte med å begynne et sjøfelttog mot den spanske flåten i Stillehavet, mens San Martín begynte et landfelttog. 

I motsetning til hans tidligere felttog, som hadde vært militaristiske, fokuserte San Martín mest på [[diplomati]] i Perú, og unngikk konfrontasjoner med fienden. Grunnen til dette var at Lima var det spanske Amerikas sentrum, og det ville derfor gå mot den nasjonalistiske saken hvis hans styrker brukte eller truet med vold for å bryte ned den etablerte monarkiske styreformen. Strategien hans bestod i å vente til det peruanske folket selv gjorde opprør. Dette førte til at han sendte mange diplomatiske utsendinger til Lima for å overtale visekongen [[Joaquín de la Pezuela]] om å gi Perú sin selvstendighet, men alle mislyktes. 

Etter å ha inntatt Pisco seilte hæren nordover [[26. oktober]] og gikk i land i [[Huacho]] [[12. november]], som var bedre egnet ut ifra et strategisk synspunkt. Deretter ble Huacho brukt som San Martíns hovedkvarter. Mens han var der hørte han for første gang om frigjørelsen av [[Guayaquil]] under ledelsen til peruaneren [[Gregorio Escobedo]]. Sammen med andre hendelser, som Cochranes maritime blokade av [[Callao]], og [[Alvarez de Arenales]]' seiere over rojalistene i Guacarillo [[6. oktober]] og i [[Pasco]] [[20. desember]], styrket uavhengighetsinnsatsen ledet av San Martín. 

[[29. januar]] [[1821]] erstattet [[José de la Serna e Hinojosa]] Penzuela som visekonge. [[21. januar]] lagde San Martín ''de provisoriske reglene'' (''Reglamento Provisional'') for å sikre de peruanske borgerne visse lovlige rettigheter, og han lagde [[Perus flagg|Perús første nasjonalflagg]]. Kort tid senere begynte han å forberede marsjen til [[Lima]]. 

I mars 1821 seilte hæren til [[Ancón]] i nærheten av hovedstaden. General [[William Miller (peruansk general)|William "Guillermo" Miller]] ble sendt sørover langs kysten, mens Alvarez de Arenales ble sendt nordover opp i fjellene, for å isolere Lima. Igjen mislyktes en diplomatisk løsning, siden de la Serna ikke ville erklære Perú selvstendig, mens San Martín ikke vill godkjenne de la Sernas forslag om at frihetsforkjemperne skulle godkjenne den spanske 1812-grunnloven og sende utsendinger til [[Spanias parlament|Cortes Generales]]. 

[[2. juli]] møtte San Martín igjen visekonge la Serna, og denne gangen foreslo San Martín at Perú skulle bli et [[konstitusjonelt monarki]] med en valgt europeisk monark. La Serna hevdet at han ikke hadde tilstrekkelig makt til å ta en slik beslutning, og spurte om to dager for å diskutere saken. Etter å ha diskutert med rojalistkommandantene ble forslaget forkastet på det grunnlag at de ikke hadde tilstrekkelig makt til å gi Perú sin selvstendighet eller til å opprette et monarki. [[8. juli]] dro la Serna med sine styrker fra byen for å bygge opp sine styrker på landsbygda. 

[[12. juli]] okkuperte San Martíns styrker hovedstaden, noe som var et stort nederlag for spanjolenes styrker. [[28. juli]] [[1821]] San Martín erklærte [[Den peruanske uavhengighetserklæringen|Perús uavhengighet]]:

:''«El Perú desde este momento es libre e independiente por la voluntad general de los pueblos y por la justicia de su causa que Dios defiende».'' ''Viva La Patria ! Viva la libertad ! Viva la independencia"'' 
:(Omtrent ''«Perú er fra dette øyeblikk av fri og selvstendig ved hjelp av den folkelige viljen og ved hjelp av sakens rett som Gud beskytter. Lenge leve fedrelandet. Lange leve friheten. Lenge leve uavhengigheten.»''
(San Martín, Lima, [[28. juli]] [[1821]])

San Martín ble deretter valgt til «Perús beskytter». Samme år opprettet han Perús nasjonalbibliotek, som han donerte sin boksamling til. Da et peruansk parlament hadde blitt samlet, frasa han seg sin stilling som beskytter. [[José da la Mar]] ble republikkens nye president. 

Selv om Lima var tapt, beholdt rojalistene riktignok kontrollen over store deler av Perú, og i [[Bolivia|Øvre Perú]].