Redigerer Den osmansk-venetianske krigen (1714–1718) (avsnitt)

== Beleiringen av Kérkyra ==

[[Fil:Plan Corfou 1688.jpg|mini|Byplanen over Kérkyra i 1688, som viser festningsverkene]]
Etter suksessen i Morea gikk osmanene mot De venetianske [[De joniske øyer|joniske øyene]]. De okkuperte øyen [[Levkáda]] (''Santa Maura''), som venetianerne hadde tatt i 1684, og fortet [[Buthrotum|Butrinto]] ovenfor [[Kérkyra by|Korfu (Kérkyra) by]]. Den 8. juli 1716 gikk en osmansk arme på {{formatnum:33000}} mann i land på [[Kérkyra]], den viktigste av De joniske øyer.<ref name="AD 1716">J. Norwich, ''A History of Venice'', 579</ref> Til tross for et uavgjort [[Kamphandlingene 8. juli 1716|sjøslag samme dagen]], fortsatte osmanene med å sette i land soldater og rykte fram mot byen Kérkyra. Den 19. juli, etter å ha erobret fortene Mantouki, Garitsa, Avrami og Saviour, som lå utenfor, begynte omringelsen.<ref name=Corfu1>[http://www.corfuweb.gr/gb-history6.htm The history of Corfu]   {{Wayback|url=http://www.corfuweb.gr/gb-history6.htm |date=20090411090942 }} på corfuweb.gr</ref> Forsvaret var ledet av grev [[Johann Matthias von der Schulenburg]], som hadde omtrent {{formatnum:8000}} mann under seg. De omfattende festningsverkene og et godt forsvart stod imot flere angrep. Etter at en stor storming den 9. august førte til store tap for osmanene ble beleiringen hevet den 11. august og de siste osmanske styrkene trakk seg tilbake den 20. august.<ref name=Corfu1/>