Redigerer Den ortodokse kirke (avsnitt)

== Fromhet, spiritualitet og særtrekk ==
Ortodoks fromhetsliv er utpreget liturgisk. [[faste|Fasteperioder]] avløses av [[høytid]]er gjennom hele kirkeåret. Hver årstid har sine fastetider og sine festtider. [[Onsdag]] og [[fredag]] er fastedager og Søndag feires Kristi Oppstandelse. I motsetning til i Romerkirken fastes det på fastetides søndager. Fasten før påske er vegan. Samtidig understreker kirken at fasten handler først og fremst om å forberede kropp og sjel på å fordype seg i det troen er og ikke være lovisk. 

Det liturgiske liv preges av ''mysteriene'' eller [[sakrament]]ene, med [[dåp]] og [[nattverd]] som de aller viktigste. I [[nattverd]]en får menigheten del i Kristi legeme og blod. I [[skriftemål]]et bekjenner den troende sine synder før gudstjenesten. [[konfirmasjon|Konfirmasjonen]] kalles ''ferming'' eller ''myronsalving'' og forrettes umiddelbart etter dåpen på udøpte, eller ved opptagelse av en [[konvertitt]] som er døpt i ''Faderens, Sønnens og Den Hellige ånds navn''. Andre formuleringer aksepteres ikke, heller ikke om dåpen bare er gjort i Jesu navn etc. Ved dåpen gis tilgang til nattverden, også for det nyfødte barn. [[Ektevigsel]], [[ordinasjon]] og [[sykesalving]] er også ''mysterier''. Ettersom ekteskapets sakrament er forbeholdt mann og kvinne så utelukkes en kirkelig ektevigsel for samkjønnede par. På samme måte blir det når det er betinget at en som skal vies til biskop må være munk. Før diakonkandidaten  til det tredelte prestedømmet, (diakon, prest, biskop), ordineres, må han enten være gift eller bli viet til munk. Den enkeltes moralske spørsmål hører hjemme i sjelesorg og skriftemål. Det enkelte menneskes privatliv legger kirken seg heller ikke opp i. Ekteskap kan inngås maksimalt tre ganger.   

Den viktigste liturgiske handling er ''[[den guddommelige liturgi]]''. Essensen ligger nær den katolske feiringen av messen, i en todelt [[liturgi]], med ordets liturgi først og så nattverdens liturgi som høydepunkt. De ortodokse gudstjenester gir stor plass til liturgiske forbønnsrekker. Bruken av de bibelske salmene gjennomsyrer hele den ortodokse kirkes liv, men derimot er bruken av [[salmebok]] ukjent. Synet på nattverden er ikke ulikt det katolske, men én av forskjellene var sentral i [[det store skisma 1054|det store skismaet]]. I den ortodokse kirke bruker man syret brød, mens man i den katolske kirke bruker usyret. Dette førte til gjensidige beskyldninger på [[1000-tallet]] om at man ikke feiret nattverd på korrekt måte. Generelt kan en si at den ortodokse kirke tenker mer spirituelt angående nattverden enn [[skolastikken]] i den vestlig [[middelalder]] som søkte å finne rasjonelt utleggbare forklaringsmodeller på alt i troen. Ortodokse teologer har tidvis polemisert mot denne katolske tendensen, og ment at en må holde på at visse ting er uforklarlige mysterier. Til vanlig er det [[Johannes Khrysostomos|Johannes Chrysostomos]] liturgi fra [[400-tallet]] som er vanlig søndagsliturgi, men i fasten feires [[Basilios den store]]s liturgi. På onsdager og fredager i fastetiden feires det «de forut innviede gavers liturgi»<ref>[https://orthodoxwiki.org/Liturgy_of_the_Presanctified_Gifts «Liturgy of the Presanctified Gifts»], ''Orthodoxwiki.org''</ref> som er innviete nattverdselementer fra foregående søndags liturgi. Den ortodokse kirke har ikke ''venerasjon'' (ærbødighet)<ref>[https://naob.no/ordbok/venerasjon «venerasjon»], NAOB</ref> av nattverdsbrødet slik den katolske kirke har. 

[[Ikon]]ene spiller en viktig rolle i ortodoks åndelighet; de sies å formidle evangeliet til øynene. De er bærere av den hellighet som den avbildede person representerer, og er vinduer inn i det hellige. De fleste ortodokse hjem har et ikonhjørne hvor familiemedlemmene ber sine bønner, tenner lys og brenner røkelse.

[[Mystikk]] og [[askese]] er viktige elementer i ortodoks spiritualitet; gjennom bønn og åndelige øvelser søker en å se Gud slik [[Jesu apostler|apostlene]] så ham [[Transfigurasjon|forklaret]] på [[Tabor]]. Innen [[kloster]]vesenet er denne søken mot Guds-forening særskilt betydningsfull. [[hesykasme|Hesykastene]] praktiserer fortsatt den oldkirkelige [[Jesus-bønnen]], også kalt ''hjertebønnen,'' hvor tradisjonelt skulle den som bet sitter i en spesiell stilling og be med pusten og oppmerksomheten rettet innad. Denne bønneteknikken  praktiseres bare i enkelte klostertradisjoner, men selve bønnen har spredt seg særlig de siste generasjoner og den foregår ved at man gjentar de enkle ordene ''Herre Jesus Kristus (Guds sønn), miskunn deg over meg, en synder''.

Ortodokse ærer [[helgen]]er og ber de hellige om forbønner, men de tilber ikke ikonene. Helgenene feires med festdager og ikoner. I kirkene finnes også [[relikvier]]. Det kan heller ikke feires nattverdsliturgi uten en helt spesiell duk med ett trykt ikon av Kristus i graven, og med en relikvie innsydd i duken. Fremst blant [[helgen]]ene er [[jomfru Maria|Gudfødersken]] Maria, hun som bar fram Gud, han som selv er Ordet.