Redigerer Den malayiske union (avsnitt)

==Malayisk motstand==
[[Fil:Malayan Union protest.png|mini|Demonstrasjon mot unionen]]
Herskerne samlet seg mot unionen og fikk støtte fra framstående tidligere britiske tjenestemenn for å bearbeide opinionen i Storbritannia. Da unionen skulle tre i kraft 1. april 1946 ble den møtt med samlet malayisk motstand.<ref name="GP30"/> Unionen tilfredsstilte imidlertid ikke ønskene hos gruppene britiske myndigheter ønsket å imøtekomme, kineserne og inderne, og unionsplanene feilet.<ref>Stenson, s. 347–348.</ref>

Motstanden ble ledet an av [[Onn Jaffar]], førsteminister i [[Johor]]. I mars 1946 møtte 41 organisasjoner i til en all-malayisk kongress i Kuala Lumpur. I mai ble paraplyorganisasjonen [[United Malays National Organization]] (UMNO) stiftet med Onn som leder. UMNO var den første, brede politiske organisasjon for hele Malaya. Partiet krevde at traktatene statene hadde inngått ble opphevet og unionen omgjort.<ref name="AA267">Andaya og Andaya, s. 267.</ref> UMNO iverksatte boikott av den britiske koloniforvaltningen. Britene fryktet at motstanden fra malayene skulle utvikle seg i anti-britisk retning og valgte å gå i hemmelige forhandlinger med unionsmotstanderne i UMNO.<ref name="GP30"/>

Unionen ble heller ikke møtt med entusiasme av de indiske og kinesiske befolkningsgruppene. Selv om disse var positive til statsborgerskap for alle, var ønsket, særlig blant de mer radikale, at det ble innført politiske rettigheter og en valgt regjering.<ref name="AA267"/> I begge grupper ble det fremmet ønske om stemmerett og demokratisk representasjon og det var ønske om selvstyre.<ref>Stenson, s. 346.</ref>

Unionen ble aldri iverksatt og i juni 1946 ble planene lagt døde. Bestemmelsen om unionen ble formelt omgjort i februar 1948.<ref name="AA268">Andaya og Andaya, s. 268.</ref>