Redigerer Den italienske renessansen (avsnitt)

=== 1200-tallets framgang ===
På 1200-tallet opplevde Europa generelt en økonomisk vekst. Handelsrutene til de italienske statene, som var forbundet med de etablerte middelhavshavnene og [[hansaforbundet]] i det nordlige Europa og Østersjøen, skapte en nettverksøkonomi i Europa for første gang siden [[200-tallet]]. [[De italienske bystatene]] ekspanderte meget i denne perioden og vokste i makt til å bli ''de facto'' helt uavhengig av [[Det hellige romerske rike av den tyske nasjon]]. I løpet av denne perioden ble den moderne kommersielle infrastrukturen utviklet, med felles [[aksjeselskap]]er, et internasjonalt banksystem, et systematisk utenlandsk [[valutamarked]], [[forsikring]] og regjeringsgjeld.<ref>Peter Burke: ''The Italian Renaissance: Culture and Society in Italy''. Side 232</ref> Firenze ble senteret for denne økonomiske industrien og [[Italiensk gullflorin|gullflorin]] ble den viktigste [[valuta]]en for internasjonal handel.

Dette skapte en ny styrende handelsklasse som vant posisjoner gjennom finansiell dyktighet, tilpasset deres mål til den [[Føydalisme|føydale]], [[aristokrati]]ske modell som hadde dominert Europa i middelalderen. En side ved middelalderen i det nordlige Europa var framveksten av urbane samfunn som hadde ristet av seg kontrollen til biskoper og lokal adel. I store deler av regionen var adelen betydelig fattigere enn de urbane patriarkene, i middelalderens økonomi hvor den økende inflasjonen etterlot jordbruksadelen utarmet. Økningen i handelen i løpet av den tidlige renessansen økte disse motsetningene. Føydalismens tilbakegang og framveksten av byene påvirket hverandre, eksempelvis førte etterspørselen etter luksusgoder til økning i handelen, noe som førte til at et stort antall handelsmenn ble rike og som igjen økte etterspørselen etter flere luksusvarer. Denne endringen ga også handelsmennene bortimot fullstendig kontroll over styringen av de italienske bystatene, noe som igjen fremmet handelen. En av de viktigste effektene av denne politiske kontrollen var sikkerhet. De som ble ekstremt rike i en føydal stat gikk i konstant fare for å komme i konflikt med monarken og få sine eiendommer og rikdom konfiskert, noe som for eksempel skjedde med [[Jacques Coeur]] ([[1395]] – [[1456]]) i Frankrike. De nordlige italienske statene beholdt mange av de middelalderlovene som sterkt hemmet handelen, slik som de mot [[åger]] og forbudet mot å handle med ikke-kristne. I de italienske bystatene ble disse lovene opphevet eller omskrevet.