Redigerer Den irske uavhengighetskrigen (avsnitt)

==Krigen sprer seg==

IRA-medlemmer begynte å angripe britisk offentlig eiendom, stjele våpen og penger og drepe fremtredende medlemmer av den britiske administrasjonen. Den første embetsmannen som ble myrdet var [[magistrat]]en John Milling i [[Westport (County Mayo)|Westport]] i [[Mayo (grevskap)]], som hadde fengslet frivillige for å samle seg ulovlig og drive eksersis. 

Opprørerne kopierte taktikken [[boere|boerne]] hadde brukt under [[boerkrigen]]: Raske, målrettede raid uten uniform. Noen republikanske ledere, som [[Eamon de Valera]], ønsket å benytte konvensjonell krigføring, ettersom dette kunne bidra til å legitimere republikken i andre nasjoners øyne. Men [[Michael Collins (1890)|Michael Collins]] og andre IRA-ledere, som hadde mer praktisk erfaring, var motstandere av slik taktikk, fordi de hadde sett hva det førte til i 1916, da hele ledelsen for opprøret ble arrestert og mange ble henrettet. 

Voldsbruken var i begynnelsen svært upopulær i befolkningen, men britenes svar i form av brutalitet, ødeleggelse av privat eiendom, tilfeldige arrestasjoner og drap fikk holdningene til å gradvis snu seg. I begynnelsen av 1920 nektet havnearbeidere i Dublin å losse krigsmateriell, og de fikk snart følge av transportarbeiderne i [[Irish Transport and General Workers Union]]. Flere hundre fikk sparken, men flere sluttet seg til streiken. Britene måtte hente over togførere fra England for å få flyttet tropper via jernbane. 

I mars 1920 drepte IRA for første gang en person anklaget for spionasje. Tidlig i april ble 400 forlatte RIC-brakker brent ned, sammen med nesten hundre skattekontorer. Noen dager senere begynte fanger i [[Mountjoy fengsel]] en [[sultestreik]] for å få status som politiske fanger. Dette førte til store støttedemonstrasjoner i Dublin, fulgt av en dags [[generalstreik]]. Det ble bestemt at de sultestreikende som ikke var dømt skulle løslates, men på grunn av en misforståelse ble alle sluppet fri. Under feiringen av løslatelsene skjøt soldater fra [[Highland Light Infantry]] inn i en ubevæpnet menneskemengde i [[Miltown Malbay]]. Tre ble drept og ni såret. Grevskapets likskuemann fant ni soldater og politimenn skyldige i mord, og utstedte arrestordrer, men dette ble ikke fulgt opp av andre myndigheter. 

[[Arthur Griffith]] anslo at i konfliktens første 18 måneder utførte britiske styrker 38&nbsp;720 raid mot private hjem, arresterte 4982 mistenkte, utførte 1604 væpnede angrep, forårsaket betydelig ødeleggelse i 102 byer og drepte 77 ubevæpnede republikanere eller andre sivile. Et av Griffiths fremste bidrag under krigen var å opprette ''[[Dáil Courts]]'', irske domstoler som virket parallelt med de britiske, og erstattet dem etterhvert som IRA moralske autoritet og territorielle kontroll vokste. 

IRAs hovedmål gjennom hele krigen var Royal Irish Constabulary, som for det meste hadde irske [[Den katolske kirke|katolikker]] som medlemmer, ettersom de så RIC som britenes øyne og ører i Irland. Medlemmene og brakkene var svært utsatt, og var en viktig kilde til våpen for IRA. RIC hadde 9700 mann stasjonert i 1500 brakker spredd over hele landet. I april 1919 oppfordret Dáil til å utstøte RIC-medlemmer fra samfunnet, noe som førte til en kraftig demoralisering av styrken etterhvert som folk i stadig større grad vendte ryggen til dem. Antallet som sa opp steg, og antallet nye rekrutter falt. Noen RIC-medlemmer begynte å gi IRA informasjon. I løpet av krigen ble 363 RIC-medlemmer drept og 510 såret.