Redigerer Den iranske revolusjon (avsnitt)

==Tidlige protester==
Etter press fra [[USA]]s president [[Jimmy Carter]] (som truet med å kutte salg av våpen) i 1977 på grunn av manglende overholdelse av menneskerettighetene, ble mer enn 300 politiske fanger løslatt, sensuren ble løst opp og rettssystemet reformert. Denne lettelsen av restriksjoner førte til flere kampanjer fra opposisjonen hvor forfattere kjempet for [[tankefrihet]], og folket begynte å demonstrere.

Denne tidlige opposisjonen var ledet av [[Mehdi Bazargan]] og hans [[Frihetsbevegelse i Iran]]. Den var en liberal sekulær gruppe som var sterkt knyttet til [[Muhammed Mossadegh|Mossadeghs]] bevegelse fra 1950-årene. Denne gruppen fikk betydelig støtte både i Iran og i Vesten.

Mer radikal var [[Ali Shari'ati]] som kombinerte [[marxisme]] og [[sjiaislam|sjia]]-ortodoksi i en revolusjonær bevegelse inspirert av de [[den cubanske revolusjon|cubanske]] og [[Revolusjonen i Algerie|algeriske]] revolusjonene. Hans påståtte mord i [[London]] i 1977, som [[SAVAK]] ble beskyldt for, øket spenningen betydelig.

Ulema var delt, noen allierte seg med de liberale sekulære og andre med marxistene. Khomeini, som var i eksil i [[Irak]], ledet en liten fraksjon som talte for å kaste regimet og skape en [[teokrati]]sk stat. Senere i 1977 ble Khomeinis sønn [[Mostafa Khomeini|Mostafa]] funnet død av ukjente årsaker. Igjen fikk sjahens sikkerhetsstyrker skylden.

De forskjellige gruppene som arbeidet mot det etablerte styret opererte utenfra Iran, for det meste i London, [[Paris]], Irak og [[Tyrkia]]. Taler av lederne av disse gruppene ble tatt opp på kassetter og smuglet inn i Iran. Talene kunne så bli hørt av den hovedsakelig analfabetiske befolkningen.