Redigerer Den industrielle revolusjon (avsnitt)

==Den industrielle revolusjon i Norge==
{{se også|Industrialiseringen i Norge}}
Storbritannia var det klart førende industrilandet gjennom mesteparten av [[1800-tallet]]. [[Belgia]] fulgte etter på [[1820-tallet]], siden [[Frankrike]] og fra [[1850-tallet]] også [[Tyskland]] og [[USA]]. Industrialiseringen av [[Norge]] begynte rundt 1840 med tekstilindustri og mekaniske verksteder. De første dampdrevne [[tekstilfabrikk]]ene ble opprettet rundt 1850. I perioden 1840–1870 ble teknologi til tekstilindustrien hentet fra Storbritannia både i form av maskiner og fagfolk, noen av fagfolkene ble værende og sto for driften samt opplæring av norske arbeidere. Også i verkstedindustrien var det betydelig innflytelse fra Storbritannia. Fra rundt 1870 begynte norske tekstilfabrikker å importere maskiner fra tyske produsenter, særlig i [[Chemnitz]]. På slutten av 1800-tallet ble norske handelsmøller sterkt modernisert særlig med maskiner fra Tyskland. [[sagbruk|Dampsagbruk]] og [[høvleri]]er kom på [[1860-tallet]], [[tremasse]]-industrien på [[1870-tallet]], [[cellulose]]- og papirindustrien fra [[1880-tallet]] og den [[elektrokjemi]]ske og [[elektrometallurgi]]ske industrien begynte rundt 1900. Ved århundreskiftet var omkring 9 % sysselsatt i industrien. Først ved inngangen til [[første verdenskrig]] i [[1914]] kunne Norge kalles et industrisamfunn. Industrialiseringen var sterkest i [[Kristiania]] (Oslo), [[Drammen]], [[Grenland]] og [[Østfold]]. Etterhvert ble det også skapt lokalsamfunn dominert av industri, som [[Rjukan]] og [[Årdal]].<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Jan Eivind Myhre]]: [http://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/teknologi-og-okonomi/1504-norge-blir-et-industriland.html «Norge blir et industriland»]. Hentet 21. des. 2016.</ref><ref name="Simensen">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1999 | tittel = Tyskland – Norge: den lange historien | isbn = 8251838576 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tano Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009021004174 | forfatter =Simensen, Jarle }}</ref>

Den industrielle revolusjon førte til sosiale og demografiske endringer i Norge. Mange søkte til byene og folketallet der økte ekspansivt. Arbeidsfolk i byene som jobbet på fabrikker levde ofte i dårlige kår og industrialiseringen førte med seg fattigdom og sykdom, bl.a. skildret i [[Oskar Braaten]]s romaner.

Utbredt leseferdighet og generelt godt utdanningsnivå antas å være viktig grunn vellykket industrialisering og rask økonomisk vekst i Skandinavia på 1800-tallet. I 1860 var brutto nasjonalprodukt per innbygger 315 dollar i Skandinavia sammenlignet med 402 dollar i Storbritannia, Frankrike, Nederland og Sveits; i 1913 var tallene henholdsvis 735 og 765 dollar. Den «andre industrielle revolusjon» på slutten av 1800-tallet var særlig viktig for Norge og Tyskland ble fra rundt 1900 (til [[andre verdenskrig]]) den viktigste kilden til teknologi i Norge; kjemi, elektrisitet og etterhvert [[forbrenningsmotor]]en spilte viktige roller i denne perioden.<ref name="Simensen" />