Redigerer Den iberiske halvøy (avsnitt)

=== Romersk navn ===
Da [[Romerriket|romerne]] ble kjent med de greske geografene benyttet de Iberia poetisk og snakket om ibererne, folket på Iberia.<ref>«Iberia, Iberi». ''Félix Gaffiot's Dictionnaire Illustré Latin Français''. Librairie Hachette. 1934.</ref> Iberia ble første gang nevnt av romerne i 200 f.Kr. av dikteren [[Ennius|Quintus Ennius]]. Romerne hadde allerede en uavhengig erfaring med folkene på Pyrenéhalvøya i løpet av den lange krigen med [[Kartago]]. Romerske geografer og andre fagprosaforfattere fra tiden under den sene [[Den romerske republikk|republikken]] kalte hele halvøya for ''[[Hispania]]''.

Etter at romerne ble politisk interessert i de tidligere landområdene til [[Kartago]] etter [[Punerkrigene|den puniske krig]] benyttet romerne betegnelsene ''Hispania Citerior'' og ''Hispania Ulterior'' for det «nære» og «fjerne Spania». Selv på denne tiden var store deler av halvøya [[Lusitania]] (Portugal sør for elven [[Douro]] og [[Extremadura]] i vestlige Spania), Gallaecia (nordlige Portugal og [[Galicia (Spania)|Galicia]] i Spania) [[Keltiberere|Keltiberia]] (Sentral-Spania), [[Hispania Baetica|Baetica]] ([[Andalucía]]), [[Cantabria]] (Nordvest-Spania) og Vascones ([[Baskerland]]). Strabon sier<ref name="III.4.19"/> at romerne benyttet navnene Hispania og Iberia synonymt, og delte dem inn i det nære og det fjerne. Han levde i en tid da halvøya ble delt inn i romerske provinser. Ifølge ham hørte noen av provinsene til det romerske folket og noen til senatet, og noen til den romerske keiseren. Baetia var den eneste som «tilhørte folket». Språkene som ble snakket på halvøya, ble raskt fortrengt av [[latin]], bortsett fra baskerne som var beskyttet av Pyreneene.