Redigerer Den hellige gravs kirke (avsnitt)

=== Korsfarerstaten ===
Den bysantinske keiser [[Konstantin IX]] Monomachos fikk i [[1048]] av kalifen tillatelse til å oppføre en rekke mindre kapeller, under forutsetning av at noen strenge begrensninger ble fulgt. I [[1099]] ble byen inntatt av de europeiske korsfarerne. Det [[første korstog]] ble av deltagerne oppfattet som en bevæpnet pilegrimsferd, og de mente at reisen ikke var komplett før de hadde bedt ved Jesu grav. 

Størstedelen av de overlevende korsfarere reiste hjem etter erobringen av Jerusalem, men en liten gruppe ble og grunnla en rekke stater i området, heriblant [[Kongeriket Jerusalem]]. I midten av det [[12. århundre]]t ble Den hellige gravs kirke gjenoppført i [[romansk stil]], og den fikk tilføyd et klokketårn. Kirken var ferdig i [[1149]] og innviet av dronning [[Melisende]].

Kirken og byen ble erobret av [[Saladin]] i [[1187]], men en traktat etter [[tredje korstog]] gjorde det mulig for kristne å fritt reise til Jerusalem for å besøke kirken. Gjennom forhandlinger lykkes det den tysk-romerske keiseren [[Fredrik II av Det tysk-romerske rike|Fredrik II]] å ta  byen i besittelse, men på dette tidspunktet var han lyst i bann av paven og Den hellige gravs kirke, som var den helligste kirken i kristendommen, var derfor underlagt interdikt. I [[1244]] ble Jerusalem erobret av de persiske [[khoresm]]ene.