Redigerer Den greske antikkens litteratur (avsnitt)

=== Skriftlitteraturen ===
[[Fil:Stoa in Athens.jpg|right|thumb|Den restaurerte stoa til Attalos i [[Athen]].]]
[[Utdannelse]] i oldtidens Hellas var privat, ikke det offentliges ansvar. Det eksisterte private lærere, eller man var henvist til individuell veiledning fra eldre eller jevnaldrende, skjønt [[sofistene]] reiste rundt og tilbød undervisning i [[talekunst]], [[filosofi]] og statsmannskunst for høy betaling. Undervisning var et forhold lærer-disippel.<ref name="Finley77-78"> Finley, M. I. (1980): ''Grekerne i antikken.'' Side 77-78</ref>

Forskjellene i det greske samfunn var store. I [[Sparta]] synes det som om kun eliten hadde ferdigheter i skrift, mens det i [[Athen]] var langt bedre, og mot slutten av 400-tallet f.Kr. kunne de fleste lese, slaver og kvinner unntatt. Enkelte i [[Nikias]]' hær på Sicilia kunne ikke bare lese og skrive, men endog undervise i det. Ved begynnelsen av 300-tallet f.Kr. synes det som om det var en viss bokproduksjon, og det er påvist eksport av bøker til Sicilia, [[Svartehavet]] og [[Kypros]].<ref>Cavallo, Giuglielmo: «Analfabetisme og bokproduksjon» i: Vegetti, Mario (1997): ''Nytt lys på antikkens litteratur'', Cappelen. ISBN 82-456-0135-7, s. 195-196</ref>

[[bok|Bøker]] ble framstilt av strimler med ark av [[papyrus]] klistret sammen kant i kant til de dannet en rull, og teksten skrevet i spalter. Bøker slik vi kjenner dem kom først langt senere. Å lese var tungt tilgjengelig. Det fantes ingen tegnsetting og ingen mellomrom mellom ordene. Handel med bøker skjedde i beskjedent omfang. Å legge for sterk vekt på det skrevne ord i gresk litteratur er således misvisende. Grekerne holdt taler og lyttet. Til og med deres [[arkitektur]] var preget av det talte ord, de store utendørsteatrene, forsamlingshallene som det karakteristiske ved alle greske byggverk, den overbygde, åpne søylegangene, ''[[stoa]]en''.<ref name="Finley77-78"/> Begrepet for filosofien til [[stoikerne]] har sitt navn fra stoaen.

[[Lyrikk]] ble skapt på tanke på offentlig framføring, ofte med [[Sangkor|kor]], og selv ved [[prosa]] var det tilfelle, [[Herodot]] holdt offentlige opplesninger fra sitt historieverk, og [[Platon]], som selv var en produktiv forfatter, ga åpent uttrykk for mistro til skriftlitteraturen da man ikke kunne stille den spørsmål. [[Sokrates]] dyrket [[samtale]]n og skrev aldri en linje.<ref name="Finley77-78"/>