Redigerer Den gregorianske kalenderen (avsnitt)

== Beskrivelse ==
[[Fil:Reforma_Gregoriana_del_Calendario_Juliano.jpg|thumb|Vincenzo Accoltis trykte kalender for oktober, november og desember 1582. Legg merke til de utelatte datoene i oktober.]]
Den gregorianske kalenderen har 365 døgn i ett år, pluss [[skuddår]] hvert fjerde år, bortsett fra år som er delelige med 100 unntatt år som er delelige med 400 som likevel er skuddår. Det vil si at år [[1992]], [[1996]], [[2000]], [[2004]] og [[2008]] var skuddår, mens [[1700]] (første hundreår som ikke var skuddår), [[1800]] og [[1900]] ikke var skuddår; [[22. århundre|2100]], [[23. århundre|2200]] og [[24. århundre|2300]] blir heller ikke skuddår. Gjennomsnittlig årslengde er da
 (365 + {{brøk|4}} − {{brøk|100}} + {{brøk|400}}) døgn = (365 + {{brøk|4}} − {{brøk|3|400}}) døgn = 365{{brøk|97|400}} døgn = 365,2425 døgn
 = 52,1775 [[ukedager|uke]]r = 52 uker 1,2425 døgn.
Så det gregorianske året er 25 sekunder lengre enn det tropiske; i løpet av 3456 år blir dette til ett døgn (men i løpet av den tiden er det tropiske året blitt rundt 18,3 sekunder kortere).{{tr}}

Den gregorianske kalenderen gjentar seg etter nøyaktig 400 år (dvs.  {{formatnum:4800}} måneder, {{formatnum:20871}} uker = {{formatnum:146097}} døgn). Dermed kommer [[skuddag]]ene på samme måte og samme dato får samme [[ukedager|ukedag]] etter et likt mønster med 400 års mellomrom. I løpet av en slik 400 års periode er det 97 skuddår og 303 [[normalår]]. [[Påske]]n i den gregorianske kalenderen gjentar seg derimot med [[påskeformelen|{{formatnum:5700000}} års]] mellomrom (eksakt):
 ((4 × 25 × 100 × 30 × 19) år
  (solsyklus × månesyklus × ett [[århundre]] × antall [[epakt#Gregoriansk epakt|epakt]]er × [[gyldentall|Metons syklus]]) 
  (dvs. {{formatnum:68400000}} måneder, {{formatnum:297411750}} uker = {{formatnum:2081882250}} døgn)).{{tr}}
Hvor mange døgn en gregoriansk dato ligger «foran» den tilsvarende julianske datoen kan beregnes ved:
 '''('''(''år'' div 100) − (''år'' div 400) − 2''')''' døgn
 hvor
 ''år'' er et årstall, og ''div'' betyr [[Divisjon (matematikk)#Heltallsdivisjon|heltallsdivisjon]] (dvs. at resten etter en divisjon tas ikke med).
Et negativt resultat betyr at en juliansk dato lå «foran» den tilsvarende gregorianske (det vil si før 1. mars år 200 (gregoriansk); så dette har aldri hendt i virkeligheten). I den gregorianske kalenderen vil forskjellen i antall døgn endres ved midnatt mellom 28. februar og 1. mars i de tre hundreårene som ikke er skuddår i en gregoriansk 400-års periode:

{| class=wikitable style=text-align:center
|+ Forskjellen mellom gregorianske datoer og tilsvarende julianske i årene 1582 – 2500<ref>Nautical Almanac Offices of the United Kingdom and United States. [https://archive.org/details/astronomicalalmanac1961/page/n427/mode/2up Explanatory Supplement to the Astronomical Ephemeris (1961) side 417.]</ref>
|-
! Forskjell || Gregorianske datoer || Julianske datoer
|-
| 10 døgn || Fredag 15. oktober 1582 – søndag 28. februar 1700 || Fredag 5. oktober 1582 – søndag 18. februar 1700
|-
| 11 døgn || Mandag 1. mars 1700 – fredag 28. februar 1800 || Mandag 19. februar 1700 – fredag 17. februar 1800
|-
| 12 døgn || Lørdag 1. mars 1800 – onsdag 28. februar 1900 || Lørdag 18. februar 1800 – onsdag 16. februar 1900
|-
| '''13 døgn''' || Torsdag 1. mars 1900 – søndag 28. februar 2100 || Torsdag 17. februar 1900 – søndag 15. februar 2100
|-
| 14 døgn || Mandag 1. mars 2100 – fredag 28. februar 2200 || Mandag 16. februar 2100 – fredag 14. februar 2200
|-
| 15 døgn || Lørdag 1. mars 2200 – onsdag 28. februar 2300 || Lørdag 15. februar 2200 – onsdag 13. februar 2300
|-
| 16 døgn || Torsdag 1. mars 2300 – søndag 28. februar 2500 || Torsdag 14. februar 2300 – søndag 12. februar 2500
|}
Ukedagene er ikke avhengige av kalenderen, de følger etter hverandre uavbrutt; faktisk var dette et krav til kalender-reformen. Så en dato i den gregorianske kalenderen har alltid samme ukedag som den tilsvarende datoen i den julianske kalenderen siden begge datoene viser til samme tidspunkt. For eksempel var 1. mars 1700 en mandag i den gregorianske kalenderen da denne ble innført i Norge og Danmark. På det tidspunktet lå den gregorianske kalenderen 11 døgn «foran» den julianske. Ved å telle 11 døgn bakover, kommer man til den tilsvarende datoen i den julianske kalenderen, 19. februar 1700 som også var en mandag. (1700 var et skuddår i den julianske kalenderen, men ikke i den gregorianske.)

I den gregorianske kalenderen ville 1. januar år 1 ha vært en mandag, så [[søndagsbokstav]]en for år 1 ville ha vært '''G'''.<ref>[https://www.timeanddate.no timeanddate.no] 1. januar 2001 var en mandag i den gregorianske kalenderen.</ref>