Redigerer Den filippinsk-amerikanske krig (avsnitt)

==Amerikansk opptrapping==
En stor amerikansk styrke (126&nbsp;000 soldater) måtte til for å okkupere landet, og kom til å bli i stadig kamp mot filippinske patrioter i nok et tiår. Den amerikanske hær rekrutterte også [[macabebe-speiderne|macabebe-filippinere]].

Ved utgangen av februar [[1899]] hadde de amerikanske styrker fått overtaket i Manila-området, og den filippinske frigjøringshær måtte trekke seg tilbake mot nord. Amerikanerne seiret over filippinerne under de harde kampene i [[1899]], ved  [[Slaget ved Quingua|Quingua]] (april), [[Slaget ved Zapote-broen|Zapote-broen]] (juni) og [[Slaget ved Tirad-passet|Tirad-passet]] (desember).  Etter at general [[Antonio Luna]] ble snikmyrdet i juni, og general  [[Gregorio del Pilar]] falt ved Tirad-passet, var filippinernes mulighet til å kjempe en konvensjonell krig vesentlig svekket. I [[1900]] gav derfor Aguinaldo sin hær ordre om å gå over til geriljakrig, og dette gjorde det svært vanskelig for amerikanerne å vinne kontroll over landet. Amerikanske tap ved  Mabitac og Balangiga kunne likevel ikke føre til varige amerikanske tilbakeslag. 

[[Fil:Macabebe.jpg|frame|right|Macabebe-speidere (1900)]]
I mars [[1901]] ble Aguinaldo tatt til fange av [[macabebe-speiderne|macabebe-speidere]] i amerikansk tjeneste i [[Palanan]] i provinsen [[Isabela (provins)|Isabela]], og overlevert til general Frederick Funston. Den [[4. juli]] [[1902]] erklærte president [[Theodore Roosevelt]] at opprøret (krigen) var over. 

Amerikanerne hadde ved utgangen [[1903]] klart å ta kontrollen med alle byområder og lavlandsområdene ved kystene. I [[1907]] ble den siste filippinske generalen som fremdeles kjempet videre, [[Macario Sacay]], tatt til fange og hengt.

Selv om det ble innført noen ordninger som innebar en begrenset grad av selvstyre, tok ikke geriljakrigen slutt før i [[1913]], da USAs president [[Woodrow Wilson]] proklamerte at amerikansk politikk fra nå skulle ta sikte på å føre en politikk som til slutt skulle sikre Filippinene full uavhengighet. I sør fortsatte muslimske filippinere å kjempe mot amerikanerne frem til [[1916]]. Denne fortsatte motstandskampen kalte amerikanerne for «Moro-opprøret» ''(the Moro rebellion)''.

Under dette opprøret kom amerikanerne til at de burde være i stand til å stanse en angripende ''moro'' med ett enkelt skudd. For imøtekomme dette behovet ble M1911-pistolen senere utviklet for ammunisjon av større kaliber (.45 ACP). I mellomtiden ble den eldre Colt Single Action Army i .45 Colt utlevert på nytt.