Redigerer Den europeiske unions historie (avsnitt)

===Etterkrigstiden===
[[Fil:College of Europe.jpg|thumb|[[Europa-colleget]], et av de første resultatene fra [[Haag-kongressen]]]]
I 1946 uttalte den britiske statsministeren [[Winston Churchill]] i en tale på universitetet i [[Zürich]] et ønske om å etablere et «Europas forente stater». I sin tale beskrev han flere steg mot en europeisk geopolitisk [[føderasjon]], hvor det første steget ville være å etablere et europeisk råd.<ref>{{Kilde avis|tittel=Winston Churchill's speech to the academic Youth - Churchill's Rede 1…|avis=archive.is|url=http://www.europa-web.de/europa/02wwswww/202histo/churchil.htm|besøksdato=2018-06-23|dato=2010-08-20|url-status=død|arkivurl=https://archive.today/20100820031147/http://www.europa-web.de/europa/02wwswww/202histo/churchil.htm|arkivdato=2010-08-20}}</ref> I [[1949]] ble [[Europarådet]] som Churchill skisserte, en realitet. 

[[Brussel-traktaten (1948)|Brussel-traktaten i 1948]] etablerte [[Vestunionen]], en forsvarspakt mellom [[Storbritannia]], [[Frankrike]] og [[Be-Ne-Lux-landa|Be-Ne-Lux]]-landene. Den var en oppfølger etter [[Dunkerquetraktaten|Dunkerque-traktaten]] mellom Storbritannia og Frankrike, fra året før.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cvce.eu/de/obj/die_westunion-de-05480ccb-d421-440e-bb57-5867d27154f4.html|tittel=Die Westunion|besøksdato=2020-07-26|dato=2016-08-07|språk=de|verk=CVCE.EU by UNI.LU}}</ref>

[[Haag-kongressen]] i 1948  med delegater flere europeiske land, [[USA]] og [[Canada]], foreslo et politisk, økonomisk og monetært forent Europa,<ref>Haas, E. B. (1948). The United States of Europe. ''Political Science Quarterly'', 63(4), 528-550.</ref> og ble i 1949 fulgt opp med etablering av [[Europarådet]].<ref>Grantham, J. T. (1981). British Labour and The Hague ‘Congress of Europe’: National Sovereignty Defended. ''The Historical Journal'', 24(02), 443-452.</ref> [[Europabevegelsen]] og [[Europa-colleget]] ble som følge av Haag-kongressen opprettet på slutten av 1940-tallet.<ref>Henri Brugmans, «Former des cadres pour l'Europe» (å utdanne ledere for Europa), ''Fédération'', januar 1950, nr. 60</ref>
<ref>Henri Brugmans, «Former des cadres pour l'Europe» (å utdanne ledere for Europa), ''Fédération'', januar 1950, nr. 60</ref> Dannelsen av [[OEEC]] i 1948 og [[Europarådet]] i 1949 innebar en gryende splittelse mellom Storbritannia og [[EFTA]]-landene på den ene siden og de seks landene som dannet [[EEC]] på den andre. Storbritannia var mot det overnasjonale innslaget i OEEC og flertallsløsninger. Storbritannia gikk mot det fransk-belgiske forslaget fra Haag-kongressen om en europeisk parlamentarikerforsamling som skulle basere seg på flertallsavgjørelser.<ref name="Rike" />

I 1948 ble også [[Brussel-traktaten (1948)|Brussel-traktaten]] underskrevet, hvor man etablerte forsvarsalliansen [[Den vesteuropeiske union]], som omfattet [[Storbritannia]], [[Frankrike]], [[Italia]] og [[Benelux]]-landene. Avtalen var en utvidelse av den anglo-franske militærpakten fra 1947 (Dunkerque-traktaten), og hadde som mål å hindre Vest-Europa fra å falle under kommunistisk styre. Året etter ble [[NATO]] etablert; en forsvarsallianse som omfattet Brussel-traktatlandene, så vel som Canada, [[Danmark]], [[Island]], Italia, [[Norge]], [[Portugal]] og USA. Videre integrasjon i NATO, hvor man ønsket å inkludere [[Vest-Tyskland]], ble fort et viktig tema som et resultat av den første sovjetiske atombombesprengingen, og [[Koreakrigen]]s utbrudd.

[[Bilde:French_Proposal_4_April_1946.jpg|thumb|Kart over Monnet-planens forslag fra 1946. Ruhr-området skulle utvides mot den nederlandske grensen ved å innlemme deler av Rhinland. Hele territoriet skulle underlegges fransk kontroll.]]
Det ble i 1948 også skissert en plan for en skandinavisk forsvarsunion mellom Norge, [[Sverige]] og Danmark, men planen ble lagt på is som et resultat av at Norge og Danmark gikk inn i NATO året etter. Likevel ble det etablert en skandinavisk komité for økonomisk samarbeid, som førte til en tollunion under det nordiske råd, som holdt sitt første møte i 1953. [[Benelux|En liknende union]] ble også etablert mellom Benelux-landene. Allerede siden krigen hadde Belgia, Nederland og Luxembourg hatt en tollunion, som i sin tur førte til en økonomisk union i 1960.