Redigerer Den eritreisk-etiopiske krig (avsnitt)

===Demarkering av grensen===
[[Fil:Un-eritrea.png|thumb|center|600px]]
Fra sommeren 1997 hadde det oppstått uenigheter vedrørende demarkering av grensen mellom de to landene. De ble enige om å sette opp en kommisjon for å utrede forslag fra begge parter om en endelig løsning på demarkeringen av grensen som inkluderte flere omstridte regioner, [[Badme]], [[Tsorona-Zalambessa]] og [[Bure]] fra vest til øst. I en traktat fra 1902 mellom den italienske regjeringen som hadde koloniserte kystlandet sammen med det nordlige høylandet, deretter betegnet som ''«Eritrea»'' og den etiopiske keiseren Menelik II ble grensen fastslått. 

Mye av grensen var trukket opp langs flere elver, men mellom to nærliggende elver lå området Badme. En rett linje mellom elvene var skapt på tvers av dette området. I Tsorona-Zalambessa området hadde elvene skiftet løp slik at de eldre kartene fra koloniperioden ikke lenge var [[à jour]]. Grensen i regionen Bure mot byen Assab i øst var også blitt omstridt ettersom traktaten fra 1902 bare presiserte «parallelt med og på seksti kilometers avstand fra kysten». Eritreerne og etiopierne kunne ikke bli enig om hvor grensen skulle gå i regionen Bure.

[[Organisasjonen for afrikansk enhet]] (OAU) hadde innført prinsippet om å beholde de fastslåtte riksgrensene som var arvet fra koloniperioden. Hensikten med dette var å unngå splittelse av de etablerte stater. Separasjonen av Eritrea fra Etiopia skapte en ny situasjon; for det første hadde de to landene blitt sammenslått ved [[FN-resolusjon]] i 1952, for det andre hadde Eritrea separert seg med Etiopias støtte og FNs anerkjennelse. Men sammenslåingen av de to landene forverret spørsmålet om hvor grensen skulle gå gjennom lite befolkede områder. Eritreiske og etiopiske innflyttere utbygde de omstridte områder inkludert landsbyen [[Badme]]. Overlappende administrasjonsområder mellom de to landene hadde oppstått. Eritrea anser Badme for å være en del av [[Gash-Barka]]-sonen, mens Etiopia vurderer området som en del av [[Mirabawi-sonen]] i [[Tigrayregionen]].

På begge sider av grensen arvet de to nye regjeringene en etnisk konflikt med væpnede elementer av [[Afarer|afar]]folket, som var organisert som militsen ''Ugugumo'' av Derg-styret, etter etableringen av den autonome regionen for Assab på 1980-tallet. Afarfolket bor hovedsakelig i [[Danakilørkenen]] i Afarregionen i nordøstlige Etiopia, dels i [[Djibouti]] og i [[Eritrea]]. Mot nord på ørkenen lå en av de få fruktbare landområdene for landbruk i Afarregionen, sletten Bada med elven Wadi Ragalu som fylles med regnvann hvert år under [[monsun]]en. Sletten ''Bada'' med det tørre elveløpet i midten deles mellom Eritrea og Etiopia.

De eritreiske styrkene gikk til angrep på militsen, og gjenerobret sletteområdet Bada i juli-august 1991. Men militsen som hadde trukket seg over grensen, fortsatte sin motstand mot både eritreerne og etiopierne. I 1995 hadde en ny afarisk organisasjon, Afar Revolutionary Democratic United Front (ARDUF) startet åpen krig med de etiopiske regjeringsstyrkene i Afarregionen. I 1997 samarbeidet Eritrea med den etiopiske regjeringen i krigen mot ARDUF, som mistet de fleste baser, inkludert deres besittelser i grenseområdet Bada. ARDUF hadde gått til angrep på eritreerne i Bada, som hadde tatt seg over grensen til tettstedet Adi Murug. Etiopiske regjeringsstyrker kom til Adi Murug, der de den 24. juli 1997 kastet ut den eritreiske administrasjonen.

Etter konflikten om Bada sendte president Afwerki et brev den 25. august 1997 til statsminister Zenawi i Addis Abeba med et forslag om å lansere en kommisjon for å demarkere den gjeldende grensen mellom Eritrea og Etiopia. Kommisjonens første møte fant sted i Asmara 13. november 1997. Utover en forståelse om å respektere [[status quo]] langs grensen, ble samtalene utsatt til 8. mai 1998.