Redigerer Den episke syklus (avsnitt)

== Samlingen ==
Hvordan og når de åtte episke diktene i syklusen kom til å bli kombinert til en enkelt samling og referert til som en «syklus» er en pågående akademisk diskusjon. På slutten av [[1800-tallet]] argumenterte [[Skottland|skotske]] [[David Binning Monro]] at det spissfindige bruken av ordet κυκλικός ikke referert til syklusen som sådan, men betydde «konvensjonelle», og at syklusen var satt sammen i den hellenistiske perioden (kanskje så sent som 100-tallet f.Kr.).<ref>Monro, D.B. (1883).</ref> Senere forskere har foretrukket å dytte denne datoen ytterligere noe, men har generelt akseptert dette argumentet.

Forholdet mellom ''Den episke syklus'' og Homer er også festet opp i dette spørsmålet. Som fortalt av Proklos har handlingsgangen til de seks ikke-homeriske eposene sett ut som om de var skrevet for å passe godt rundt Homers epos, uten noen overlapping med hverandre. Eksempelvis viser et bevart sitat at ''Lille-Iliaden'' forteller hvordan Neoptolemos tok prinsesse Andromakhe til fange etter at Troja hadde falt;<ref>''Little Iliad'' fr. 14 i Wests utgave.</ref> imidlertid, hos Proklos stopper ''Lille-Iliaden'' før herjingen av Troja begynner. En del forskere har argumentert for at ''Kypria'' var opprinnelig planlagt å fortelle mer av Trojakrigen enn Proklos' sammendrag antyder;<ref>Eksempelvis, Marks, J. (2002): «The Junction between the Kypria and the Iliad» i: ''Phoenix'' '''56''', s. 1–24; og Burgess (2001) argumenterer at ''Kypria'' opprinnelig fortelte om hele krigen.</ref> omvendt har andre argumentert for at den var formet for å lede opp mot ''Iliaden'', og at Proklos' redegjørelse reflekterer det opprinnelige formen til ''Kypria''.<ref>Eksempelvis, Latacz, J. (1996): ''Homer, His Art and His World'', overs. av J. Holoka (Ann Arbor); Scaife, R. (1995): «The Kypria and its early reception» i: ''Classical Antiquity'' '''14''', s. 164–197.</ref>

Det er sannsynlig at det er minst en del redigering, eller «sammensying», ble gjort for å redigere eposene sammen. Den siste tekstlinjen av ''Iliaden'':

:ὣς οἵ γ᾽ ἀμφίεπον τάφον Ἕκτορος ἱπποδάμοιο.

:''Slik gjorde de gravferden til Hektor, hestetemmeren.''<ref>Eller, i «Således til jordar dei bar den gangar-temjaren Hektor», i Eirik Vandviks nynorske oversettelse av ''Iliaden, Det norske samlaget 1965.</ref>

En alternativ lesning er bevart som er formet for å lede rett inn i ''Aithiopis''

:ὣς οἵ γ' ἀμφίεπον τάφον Ἕκτορος• ἦλθε δ' Ἀμαζών,
::Ἄρηος θυγάτηρ μεγαλήτορος ἀνδροφόνοιο.

:''Slik gjorde de gravferden til Hektor; deretter kom amasonen [Penthesileia],''
::''datter av stor-hjertet mannedreperen Ares.''

Det er selvmotsigelser mellom eposene i ''Den episke syklus''. Eksempelvis, den gresk krigeren som drepte Hektors sønn Astyanax da Troja falt, er Neoptolemos i henhold til ''Lille-Iliaden''; i henhold til ''Ilioupersis'' er det ''Odyssevs'' som dreper ham.