Redigerer Den danske gullalder (avsnitt)

== Det nye København ==
[[Fil:Gammel Strand 50 København.jpg|mini|[[Gammel Strand]] 50, tegnet av [[C.F. Harsdorff|Harsdorff]] og oppført i 1798.{{byline|Mahlum}}]]
[[Fil:Klosterstræde 24 København.jpg|thumb|left|Klosterstræde 24. Bygget ca. 1820, viser et «avskåret» hjørne som hjalp betydelig med å gi et luftigere inntrykk av Københavns gater i Gullalderen.{{byline|Mahlum}}]]
Under brannen i København i 1795 brant ca. 950 hus ned til grunnen og dette medførte stor byggeaktivitet i tiden etterpå.  I perioden mellom brannen i 1795 og krigen med engelskmennene fra [[1801]], var økonomien god på grunn av Danmarks nøytralitets- og handelspolitikk i begynnelsen av [[Napoleonskrigene]].
Det var arkitekt [[C.F. Harsdorff]] og hans elever som kom til å forme byens utseende. Harsdorff var sterkt preget av eksempler på aristokratisk byggeskikk som han hadde opplevd på utenlandsreiser til [[Frankrike]] og [[Italia]], og spesielt gjaldt dette slottene.

Harsdorff tegnet flesteparten av den voksende borgerklassens boliger. Langs alle de viktigste gater og plasser i København skjøt Harsdorffs bygninger opp, ofte med [[Pilaster|pilastre]] på de elegant avmålte, klassiske fasadene. Slik som for eksempel på [[Kongens Nytorv]], hvor eiendommen på hjørnet i nr. 3-5 er huset som Harsdorff oppførte til seg selv. Også langs [[Holmens Kanal]] kan man i dag se gode eksempler på Harsdorffs borgerpalasser.

Københavns statskonduktør og statsbyggmester, [[Jørgen Henrik Rawert]] og [[Peter Meyn]], hadde etter brannen utarbeidet en plan som viste hvordan det nye gatenettet i København skulle anlegges. For å lette fremtidig brannslukningsarbeide skulle gatene gjøres bredere og der det var mulig skulle de rettes ut og nye hjørneeiendommer skulle oppføres med avskårne hjørner, slik at hvert gatekryss nesten tok seg ut som en liten plass. Sammen med Harsdorffs klassisistiske borgerhus fikk store deler av byen etter hvert et lysere og luftigere preg.
[[Fil:Med lov skal man land bygge 2004 ubt.jpeg|left|thumb|[[Domhuset i København|Domhuset]] på [[Nytorv (København)|Nytorv]] tegnet av [[C.F. Hansen]] i [[nyklassisisme]] med seks [[joniske søyler]] i inngangspartiet. På siden av huset er en portal over [[Slutterigade]] til arresthuset, som ble reist samtidig med Domhuset. Domhuset er tegnet etter inspirasjon fra [[Andrea Palladio]]s villaer i [[Vicenza]].{{Byline|Tomasz Sienicki}}]]
De mest markante offentlige bygningene ble tegnet av Harsdorffs elev og nære venn, C.F. Hansen. Særlig etter engelskmennenes bombardement i 1807 var kvarteret rundt [[Vor Frue kirke (København)|Vor Frue kirke]] og [[Nytorv (København)|Nytorv]]/[[Gammeltorv (København)|Gammeltorv]] blitt hardt rammet. C.F. Hansen, som kunsthistorikeren Hans Edvard Nørregård-Nielsen karakteriserer som «magtmenneske indtil det brutale»,<ref>Hans Edvard Nørregård-Nielsen: ''Kongens København : en guldaldermosaik'', Gyldendal, København 2000, side 28, {{ISBN|87-00-47268-9}}</ref> var den rette personen til å konkretisere [[Frederik VI av Danmark og Norge|Frederik VI]]s bestemte [[enevelde]]regjering i form av autoritetens institusjoner, kirke, domstol og skoler.

Særlig er [[Domhuset i København|Domhuset]] på Nytorv (oppført som Råd- og Arresthus i [[1815]]) og [[Vor Frue kirke (København)|Vor Frue kirke]] markante, med sine bastante søylerekker ut mot gaten, som uten omsvøp viser hvor makten i samfunnet ligger. Av andre markante bygninger han tegnet, kan nevnes [[Christiansborg slottskirke]] fra [[1826]], [[Christiansborg#Andre Christiansborg|Christiansborg]] fra [[1828]] (brent ned igjen i [[1884]]) og [[Metropolitanskolen]] fra [[1816]].

Til tross for det lyse og luftige utseendet store deler av København hadde fått, var virkeligheten for den gjennomsnittlige borger en helt annen. København hadde ved folketellingen i 1801 100&nbsp;000 innbyggere<ref>Claus Bjørn (red.): Gyldendal og Politikens Danmarkshistorie – bind 10, side 84, Gyldendal, København</ref>
og dette tallet må sammenholdes med at Københavns omkrets var fastsatt ved det arealet som [[Københavns voller]] utgjorde. Det betydde stor befolkningstetthet, og ved å gjøre gatene bredere innsnevret man samtidig det arealet som kunne benyttes til bygninger. De fattige familiene i København ble etter oppføringen av de nye bygningene henvist til kvarterene nærmest vollene og [[Christianshavn]].

Mens den gjennomsnittlige befolkningstetthet i byen pr. 26 kvadratmeter (100 [[kvadratalen]] etter datidens mål) var 2,5, lå dette tallet for noen eiendommer i Sølvgade og Rosengade på over 10 personer pr. 26 kvadratmeter.
<ref>Helge Paludan: Københavnernes historie, fra Absalon til Weidekamp, Hans Reitzel, København 1987, side 115-116, {{ISBN|87-4123-941-5}}</ref>

I dette kvarteret lå for eksempel en boligblokk på ca. 2&nbsp;450 kvadratmeter (1&nbsp;860 kvadratmeter bebyggelse, resten gårdsplass), som var bolig for ca. 1&nbsp;000 mennesker, samt 30 kyr og en del hester.

Denne befolkningstettheten, sammen med manglende sanitære forhold, forhøyet dødeligheten, og sykdommer florerte. Dette kulminerte i [[1853]] da en [[Koleraepidemien i København 1853|koleraepidemi]] rammet København og over 5&nbsp;000 mennesker omkom. Først etter at man i [[1855]] besluttet å fjerne vollene, fikk man den nødvendige plassen til å bygge flere boliger og dermed minske befolkningstettheten i det som senere kom til å hete [[Indre By (København)|indre by]].

Kontrasten mellom den fattige københavner og borgerstanden i byen var derfor stor. Dette er imidlertid sjeldent noe som sees i Gullalderens kunst, som først og fremst avspeiler den velutdannede borgerklassens synspunkter og levevis, og derfor godt kan gi det feilaktige inntrykk, at dette var en gyllen tid for hele landet og alle klasser.