Redigerer Den angolanske selvstendighetskrigen (avsnitt)

== 1960-tallet ==

Den [[3. januar]] [[1961]] gjorde arbeidere i [[Baixa de Cassanje]]-regionen opprør, og boikottet COTONANGs bomullsmarker hvor de arbeidet, i håp om å få bedre arbeidsforhold og høyere lønn. COTONANG ble eid av portugisiske, britiske og tyske investorer. Stilt ovenfor dette, valgte arbeiderne å kvitte seg med sine identifikasjonskort og angrep portugisiske handelsmenn. De [[4. februar]] svarte Portugal med å bombe landsbyer i området. Det har blitt påstått, men ikke bevist, at Portugal brukte [[napalm]] i dette angrepet. Opp til 7,000 innfødte angolesere døde i angrepet.

Den samme dagen ble politistasjonen og fengselet i Luanda stormet av 250 MPLA-militser, og sju politimenn mistet livet. 40 MPLA-medlemmer døde i angrepet, som var mislykket ettersom ingen av fangene ble befridd. Den [[10. februar]] ble enda et fengsel stormet, og denne gangen svarte Portugal brutalt på angrepet. I løpet av noen uker ble MPLA presset ut av Luanda.

I 1964 ble FNLA opprettet. Holden Roberto, som var leder for [[FNLA]], opprettet en politisk allianse med [[Mobutu Sésé Seko]] i [[Zaire]] ved å skille seg fra sin kone og gifte seg med en kvinne fra Mobutus hjemmelandsby. I tillegg besøkte Roberto [[Israel]], og mottok hjelp fra den israelske regjeringen fra [[1963]] til [[1969]].<ref>Beit-Hallahmi, Benjamin (1988). The Israeli Connection: Whom Israel Arms and Why. p. 64.</ref><ref>Figueiredo, António de (1961). Portugal and Its Empire: The Truth. p. 130.</ref> FNLA mottok også støtte fra samtlige andre land, deriblant [[Folkerepublikken Kina|Kina]], som sendte minst 112 militære rådgivere.<ref>B. MacDonald, Scott (1993). European Destiny, Atlantic Transformations: Portuguese Foreign Policy Under the Second Republic: 1974-1992. p. 56.</ref>

[[Jonas Savimbi]] forlot FNLA i [[1964]] som et svar på Robertos uvilje i å spre krigen utenfor det tradisjonelle Kongeriket Kongo, og opprettet i stedet [[UNITA]]. Disse hadde sitt tyngdepunkt i den sørøstlige delen av Angola, et område hvor verken Portugal eller FNLA hadde særlig mye innflytelse. UNITA var allerede fra starten langt bedre organisert og disiplinert enn FNLA og MPLA. Dets krigere viste stor forståelse og kunnskap ovenfor geriljakrigføring UNITA startet sin krig mot portugiserne den [[25. desember]] [[1966]] ved å hindre tog fra å passere grensen til Zambia. Dette gjorde ikke bare skade på portugiserne, men også på [[Zaire]] og [[Zambia]], som begge benyttet seg av jernbanen for transportering av varer til og fra Angola.

[[Agostinho Neto]], en av lederne for [[MPLA]], forhandlet med cubanerne, og i [[1965]] møtte han [[Che Guevara]] for å diskutere cubansk bistand. Snart mottok organisasjonen betydelig støtte fra regjeringene på [[Cuba]], [[Øst-Tyskland]] og [[Sovjetunionen]].