Redigerer
Den anglo-sovjetiske invasjonen av Iran
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
===Britiske motiver=== Iran produserte før krigen om lag 8 millioner tonn olje årlig, noe som var av stor strategisk verdi for de allierte.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.bbc.co.uk/history/ww2peopleswar/timeline/factfiles/nonflash/a1130121.shtml|tittel=WW2 People's War - Persia Invaded|besøksdato=2022-01-22|verk=www.bbc.co.uk}}</ref> Iran hadde på den tiden de største oljereservene tilgjengelig for Storbritannia. Fra britisk perspektiv ville ethvert tysk fremstøt mot [[Britisk India]] (som inkluderte det senere [[Pakistan]] med grense til mot Iran) gå via Iran og okkupasjon av Iran ville skape en forsvarslinje.<ref name="Kozhanov" /> I slutten av juni 1941 skisserte britiske myndigheter (i samtale med sovjetiske representanter) Iran som en mulig forsyningsrute. Storbritannia og Sovjetunionen signerte 1. oktober 1941 en formell avtale om forsyninger. Høsten 1941 trodde britiske myndigheter at sovjetiske styrker snart ville stanse og kanskje slå tilbake den tyske fremrykkingen, og antok at forsyninger fra Storbritannia og USA ikke ville ha betydning. Vinteren 1941-1942 informerte britiske myndigheter om at de fortsatt ikke var i stand til å gjøre bruk av ruten gjennom Iran. I midten av 1942 ble ruten gjennom Iran særlig viktig etter at konvoi PQ-17 til Arkhangelsk mistet 24 av 35 handelsskip - noe som skapte tvil om den nordlige sjøruten var trygg nok.<ref name="Kozhanov" /> Før angrepet på Sovjetunionen var sovjetiske og britiske myndigheter lite bekymret for tysk tilstedeværelse i Iran. Etter invasjonen av Sovjetunion forsøkte britiske myndigheter å presse Iran til å utvise tyskerne. Iranske myndigheter var sommeren 1941 lite interessert i å provosere den tyske regjeringen fordi den allmenne oppfatningen i Iran var at tyske styrker innen noen få måneder ville erobre Ukraina og nå [[Baku]] hvorpå Iran ville bli invadert. Britiske myndigheter antok at den iranske regjeringen ville se an den strategiske situasjonen.<ref name="Eshragi">{{Kilde artikkel|tittel=Anglo‐Soviet occupation of Iran in August 1941|publikasjon=Middle Eastern Studies|doi=10.1080/00263208408700570|url=https://doi.org/10.1080/00263208408700570|dato=1984-01-01|fornavn=F.|etternavn=Eshraghi|serie=1|bind=20|sider=27–52|issn=0026-3206|besøksdato=2022-01-22}}</ref> Det britisk utenriksdepartementet ved utsendingen i [[Teheran]] og ved [[Anthony Eden]] selv hadde 28 og 30. juni 1941 samtaler med [[Ali Mansur]] (statsminister) og med Mohammad Ali Moqaddam (utsending i London). Iranske myndigheter var ikke villige til å utvise tyskerne med begrunnelse at de var tekniske eksperter som var avgjørende for landets økonomi. Britiske myndigheter var forberedt på det iranske svaret og innledet tidlig planer for tiltak mot Iran dersom regjeringen der ikke ville samarbeide. Det britiske ministeriet for India insisterte på å legge press på Iran med sovjetisk hjelp også med sikte på å etablere britiske flybaser i landet. Den britiske militære toppledelsen i India advarte mot å forsyne Iran med våpen og utstyr før situasjonen på østfronten var avklart, av frykt for at materiellet ville falle i tyske hender. Den britiske utsendingen i Teheran mente at Iran burde holde strengt på nøytraliteten fordi det ville gi britene en fordel i tilfelle tyske styrker nådde landets nordlige grense. Den britiske ministeren for krigsøkonomien, Hugh Dalton, fremholdt i juli 1941 at Iran ville være den eneste tilgjengelige forsyningsruten fra Storbritannia og USA dersom ruten via Stillehavet og [[Vladivostok]] ble sperret.<ref name="Eshragi" /> Invasjonen var dels motivert av ønske om å nøytralisere tysk påvirkning i Iran og komme tyske planer om å innsette et nazi-vennlig regime i landet i forkjøpet. Sikring av en forsyningsrute i henhold til lend-lease-avtalen var et annet viktig motiv. Historikere har i ettertid også nevnt Sovjetunionens (for eksempel hadde Sovjetunionen i 1920 forsøkt å ta kontroll over provinsen [[Gilan]]) og Storbritannias territorielle ambisjoner som medvirkende motiv for invasjonen.<ref name="Kozhanov">{{Kilde artikkel|tittel=The Pretexts and Reasons for the Allied Invasion of Iran in 1941|publikasjon=Iranian Studies|doi=10.1080/00210862.2012.673827|url=https://www.cambridge.org/core/journals/iranian-studies/article/abs/pretexts-and-reasons-for-the-allied-invasion-of-iran-in-1941/49B0344FCA493FAD1A3F6BC8A5DBC3FA|dato=juni 2012|fornavn=Nikolay A.|etternavn=Kozhanov|serie=4|språk=en|bind=45|sider=479–497|issn=0021-0862|besøksdato=2022-01-22}}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon