Redigerer
Den amerikanske borgerkrigen
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Krigen bryter ut == 7. februar antok de syv utbryterstatene en midlertidig [[grunnlov]] for Amerikas konfødererte stater. De etablerte sin midlertidige hovedstad i [[Montgomery]] i [[Alabama]]. I februar mislyktes en [[Fredkonferansen i 1861|fredskonferanse]] i Washington i å løse krisen. De gjenværende åtte slavestatene avslo oppfordringer om å slutte seg til Konføderasjonen. Konfødererte styrker tok de fleste føderale festningene («fort») innenfor grensene deres. President Buchanan protesterte, men svarte ikke med militærmakt, med unntak av et mislykket forsøk på å forsyne Fort Sumter ved hjelp av skipet [[«Star of the West»]]. Skipet ble beskutt av styrker fra Sør-Carolina og vendte tilbake før det nådde fortet.<ref>McPherson, ''Battle Cry,'' s. 234–266</ref> I stillhet begynte guvernørene i Massachusetts, New York og Pennsylvania å kjøpe våpen og trene militsenheter. Abraham Lincoln ble tatt i ed som president den 4. mars 1861. I hans tiltredelsestale hevdet han at grunnloven var en «mer perfekt union» enn de tidligere [[Konføderasjonsartiklene]], at den var en bindende kontrakt og kalte ethvert utbrudd som «juridisk ugyldig».<ref name="1. address">Lincoln, Abraham: ''First Inaugural Address'', mandag 4. mars 1861</ref> Han hevdet at han ikke hadde intensjoner om å invadere sørstatene, han hadde heller ikke til hensikt å gjøre slutt på slaveriet hvor det eksisterte, men at han ville bruke makt for å beholde føderal eiendom. Hans tale endte med en bønn om gjenopprettelse av båndene i unionen.<ref name="1. address" /> Sørstatene sendte delegasjoner til Washington og tilbød betaling for de føderale eiendommene for å kunne inngå en fredsavtale med Amerikas forente stater. Lincoln avslo enhver forhandling med konfødererte utsendinger på bakgrunn av at Konføderasjonen ikke var en lovlig regjering, og at enhver inngått avtale ville kunne tolkes som en anerkjennelse av dem som suveren regjering.<ref name="PotterNegotiations">Potter, David: ''The Impending Crisis'', s 572–573</ref> Dog deltok utenriksminister [[William H. Seward|William Seward]] i uautoriserte og indirekte forhandlinger som mislyktes.<ref name="PotterNegotiations" /> [[Fil:Bombardment of Fort Sumter, 1861.png|thumb|Bombardementet av [[Fort Sumter]]]] [[Fort Sumter]] i Charleston, Sør-Carolina, [[Fort Monroe]], [[Fort Pickens]] og [[Fort Zachary Taylor|Fort Taylor]] var de gjenværende fortene i Konføderasjonen under Unionens kontroll. Lincoln var fast bestemt på å holde Fort Sumter. Etter ordre fra president [[Jefferson Davis]] bombet konfødererte styrker under [[P.G.T. Beauregard]] festningen ved hjelp av [[artilleri]] den 12. april, og tvang det til å kapitulere. I nord samlet man seg bak Lincolns bønn og oppfordring om at alle statene skulle sende styrker for å ta fortene tilbake og gjenopprette unionen. Opprørets omfang var tilsynelatende lite så langt, derfor ba Lincoln om 75 000 frivillige for 90 dager.<ref>McPherson, James (1988): ''Battle Cry of Freedom'', s. 274</ref> I flere måneder før dette hadde flere guvernører i nord, diskret og i hemmelighet, gjort sine statsmilitser klare. De begynte å flytte sine styrker dagen etter.<ref>Schouler, William (1868): [http://books.google.com/books?vid=ISBN1582180016&id=ub8cqVKoXwgC&pg=PA35&lpg=PA34&vq=baltimore&dq=schouler+massachusetts+civil&sig=g5za9rXjH9ttx1vzmWNN39F3YFQ ''Massachusetts in the Civil War''], nytrykk Digital Scanning Inc, 2003</ref> [[Liberty Arsenal]] i [[Liberty (Missouri)|Liberty]], [[Missouri]], ble tatt åtte dager etter Fort Sumter. Fire stater i de øvre sørstatene (Tennessee, Arkansas, Nord-Carolina og Virginia) som gjentatte ganger hadde avslått Konføderasjonens frierier, nektet nå å sende styrker mot sine naboer. De erklærte utbrudd og sluttet seg til sørstatene. For å belønne Virginia ble Konføderasjonens hovedstad flyttet til [[Richmond (Virginia)|Richmond]].<ref>McPherson, ''Battle Cry'', s. 276–307</ref> Byen var Konføderasjonens symbol, men lå svært utsatt til i enden av en lang forsyningslinje. Richmond var tungt befestet, men forsyningene ble redusert da Sherman erobret [[Atlanta]] og nesten helt avskåret da Grant beleiret [[Petersburg, Virginia|Petersburg]] og dens jernbaner som forsynte sørstatenes hovedstad.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Sider hvor ekspansjonsdybden er overskredet
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon