Redigerer Den allierte okkupasjonen av Tyskland (avsnitt)

== Okkupasjonssoner ==
[[File:Deutschland Besatzungszonen 8 Jun 1947 - 22 Apr 1949.svg|thumb|Okkupasjonssonene samt Berlin som ble administrert i fellesskap. Bremen og Bremerhaven (merket oransje) var under amerikansk kontroll.]]

{| class="wikitable"
|+ Areal og folketall (1950) etter soner<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1951 | tittel = Aschehougs konversasjonsleksikon | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042904039 | side = }}</ref>
|-
! Sone!! Områder !! Folketall<br>(millioner)
!Areal (km<sup>2</sup>)
|-
| Britisk || Schleswig-Holstein<br>Hamburg<br>Niedersachsen<br>Nordrhein-Westfalen||align="right"| 22,3||align="right"|97700
|-
| Amerikansk|| Bayern<br>Württemberg-Baden<br>Hessen<br>Bremen||align="right"| 17,3||align="right"|107500
|-
| Fransk|| Rhein-Pfalz<br>Baden<br>Württemberg-Hohenzollern||align="right"| 5,1||align="right"|40200
|-
| Sovjetisk|| Brandenburg<br>Mecklenburg||align="right"| 17,3||align="right"|107200
|-
|Felles
|Berlin||align="right"|3,2||align="right"|890
|}
=== Den amerikanske sonen ===
Den amerikanske sonen bestod av [[Bayern]] og [[Hessen]] i Sør-Tyskland og de nordlige delene av dagens delstat [[Baden-Württemberg]]. Havnebyene [[Bremen]] og [[Bremerhaven]] ved [[nordsjøen]] ble også satt under amerikansk kontroll. Hovedkvarteret til den amerikanske militæradministrasjonen holdt til i [[Poelzig-bygningen]] i [[Frankfurt am Main]]. I løpet av sommeren 1945 ble mange av de amerikanske soldatene som var i Tyskland og resten av [[Europa]] sendt tilbake til USA, der mange av dem ble sendt videre til krigen i [[Stillehavet]].

=== Den britiske sonen ===
I den siste uken av krigen inntok den britiske hæren områder som skulle være en del av den sovjetiske okkupasjonssonen. I likhet med USA trakk Storbritannia seg ut av disse områdene i juli 1945. Kontrollkommisjonen for Tyskland - britisk element (CCG/BE) ga noen av sine områder til den sovjetiske sonen. [[Amt Neuhaus]] i [[provinsen Hannover]] og noen [[Enklave og eksklave|enklaver]] og utkant områder av [[Fristaten Braunschweig]]. Det foregikk også forveksling av landområder mellom britisk kontrollerte [[Holstein]] og sovjetisk kontrollerte [[Mecklenburg]] under [[Barber-Lyashchenko avtalen]].

Innad i den britiske sonen omorganiserte kontroll kommisjonen den geografiske inndelingen til flere tyske delstater. [[Schleswig-Holstein]] ble i 1946 skapt ut av [[Provinsen Schleswig-Holstein]], mens [[Niedersachsen]] ble opprettet etter en sammenslåing av [[Fristaten Braunschweig]], [[Fristaten Oldenburg]], [[Fristaten Schaumburg-Lippe]] og [[provinsen Hannover]] i 1946. Samme år ble [[Nordrhein-Westfalen]] skapt etter en sammenslåing av [[Fristaten Lippe]], [[Provinsen Westfalen]] og den nordlige delen av [[Provinsen Rhinland]]. I 1947 ble den tyske byen og delstaten [[Bremen]] en [[Enklave og eksklave|enklave]] av den amerikanske sonen i den britiske.

[[Norge]] bidro med vel 4000 soldater i [[Tysklandsbrigaden]] under britisk kommando. Brigaden var først stasjonert i Hannover, senere i [[Schleswig-Holstein]]. Den norsk brigaden ble trukket ut i 1953. Danmark bidro med en tilsvarende styrke til den britiske okkupasjonen.<ref name=":0" />

=== Den franske sonen ===
Den franske sonen bestod av to nesten sammenhengende soner i det vestlige Tyskland langs den franske grensen. Sonene møttes bare på et punkt langs elven [[Rhinen]]. [[Saarland (1947–1956)|Saarland]] var til å begynne med en del av den franske okkupasjonssonen. I begynnelsen av 1946 satte Frankrike gruvene i Saarland under tvangsadministrasjon, og mot slutten av året ble hele Saarland omfattet av en tollsone adskilt fra resten av den franske sonen.<ref>{{Kilde www|url=http://www.bpb.de/politik/hintergrund-aktuell/211320/saarland-wird-franzoesisch|tittel=1945: Das Saarland wird französisch {{!}} bpb|besøksdato=2017-12-31|forfattere=|dato=|fornavn=|etternavn=|språk=de|verk=www.bpb.de|forlag=Bundeszentrale für politische Bildung|sitat=Die französische Regierung verfolgte das Ziel, das Saarland wirtschaftlich und währungspolitisch an Frankreich anzuschließen. Anfang 1946 stellte Frankreich die Saarbergwerke unter Zwangsverwaltung und trennte Ende des Jahres das Saargebiet durch eine Zollgrenze von der übrigen französischen Besatzungszone.}}</ref> Den franske sonen avga flere ganger på slutten av 1940-tallet mindre landområder til Saarland. Den tyske enklaven til [[Sveits]], [[Büsingen am Hochrhein]] ble administrert av den franske sonen. Den sveitsiske regjeringen gikk med på at et mindre antall franske tropper kunne passere gjennom landet for å opprettholde lov og orden i Büsingen.

====Saarland====
{{utdypende|Saarland (1947–1956)}}
Saarland ble i 1947 utskilt fra den franske sonen, og etablert som en [[Saarland (1947–1956)|autonom republikk]] under Frankrike. Etter en folkeavstemningen i 1955 ble Saarland om innlemmet i Forbundrepublikken Tyskland som den tiende delstat.

=== Den sovjetiske sonen ===
{{Utdypende|Sowjetische Besatzungszone}}
Den sovjetiske sonen inkorporerte de tyske delstatene [[Sachsen-Anhalt]], [[Mecklenburg-Vorpommern]], [[Thüringen]], [[Sachsen]], og [[Brandenburg]]. Den sovjetiske militæradministrasjonen i Tyskland var lokalisert i [[Karlshorst]] i bydelen [[Lichtenberg]] i [[Berlin]].

=== Mindre soner ===
'''Den belgiske sone'''

Den belgiske okkupasjonssonen var en del av den britiske sonen, og okkuperte det tyske området ved den belgiske grensen inkludert [[Köln]].<ref>{{Cite book|last=Brüll|first=Christoph|title=Entre ressentiment et ré-éducation, L’Armée belge d’Occupation et les Allemands, 1945-1952|publisher=[[CEGES-SOMA]]|url=http://www.cegesoma.be/docs/media/chtp_beg/chtp_23/chtp23_003_Brull.pdf|format=PDF}}</ref> Til å begynne med var de underlagt britisk kommando, men fra 1946 fikk belgierne autonomi. De belgiske styrkene i Tyskland bestod av soldater fra de frie belgiske styrker og ''Brigade Piron'' og var kommandert av [[Jean-Baptiste Piron]].

'''Den luxembourgske sonen'''

Fra november 1945 ble Luxembourg tildelt et område i den franske sonen. Luxembourg hadde tropper stasjonert i [[Bitburg]] og [[Saarburg]]. De siste luxembourgske troppene forlot Tyskland i 1955.<ref>{{Cite web |title=L'Armée luxembourgeoise après la libération (1944-1967) |url=http://www.armee.lu/historique/armee_apres_liberation-debut.php |publisher=Armée.lu |accessdate=6. juli 2013 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20130730153721/http://armee.lu/historique/armee_apres_liberation-debut.php |archivedate=2013-07-30 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-07-06 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20130730153721/http://armee.lu/historique/armee_apres_liberation-debut.php |arkivdato=2013-07-30 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.armee.lu/historique/armee_apres_liberation-debut.php |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-01-07 |arkiv-dato=2013-07-30 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130730153721/http://www.armee.lu/historique/armee_apres_liberation-debut.php |url-status=unfit }}</ref>

===Berlin===
[[File:Road sign delimiting British zone of occupation in Berlin 1984.jpg|thumb|Skilt ved grensen til den britiske sektoren av Berlin.]]
Berlin ble i utgangspunktet administrert i fellesskap av [[Det allierte kontrollrådet]] og de fire okkupasjonsmaktene hadde ansvar for hver sin sektor av byen. De tre vestlige okkupasjonsmaktene regnet ikke Berlin som del av den sovjetisk okkupasjonssonen.<ref name=":1" /> Et alliert organ (''kommandantura'') sammensatt av kommandanter for de fire sektorene skulle sammen lede administrasjonen av Berlin. Fra 7. juli 1945 gikk formannskapet i kommandanturaen på omgang mellom de fire etter en 15 dagers turnus. Innenfor de 15 dagene var formannen øverste militære sjef for Berlin<ref name=":2" />

Umiddelbart etter seieren i [[slaget om Berlin]] 2. mai okkuperte Sovjetunionen hele byen.<ref>Beevor, Antony (2002): ''Berlin: The Downfall 1945,'' Viking-Penguin Books, ISBN 978-0-670-03041-5</ref> De tre vestlige sektorene ble overlevert til amerikanske og britiske styrker i juli 1945. De franske styrkene besatte sin sektor senere. Berlin forble okkupert og delt til gjenforeningen i 1990.<ref>Philip Broadbent and Sabine Hake, eds. ''Berlin: Divided City, 1945-1989'' (Berghahn Books; 2010)</ref> Generalene [[Georgij Zjukov|Sjukov]], Weeks og [[Lucius D. Clay|Clay]] ble 29. juni 1945 enige om at vestmaktene skulle bruke visse veier, jernbaner og luftkorridorer gjennom den sovjetiske sonen til Berlin. Det ble ikke utarbeidet noen protokoll fra møtet. Avtalen innebar at flytrafikken skulle foregå uten kontroll fra sovjetisk side, mens landtrafikken kunne kontrolleres av sovjetiske myndigheter.<ref name=":2" /> Forbundsdagen vedtok i 1957 at Berlin var republikkens hovedstad (den vesttyske sentralmyndighetene fortsatte å ha sete i Bonn). [[Forfatningsdomstolen (Tyskland)|Forfatningsdomstolen i Karlsruhe]] vedtok i 1957 at Vest-Berlin skulle betraktes som en av de vesttyske delstatene. Vestmaktene godtok ikke denne dommen og holdt fast ved Berlins spesielle status.<ref name=":1" /> 

I 1958 foreslo [[Krustsjov]] en fredskonferanse med alle 52 land som hadde vært på alliert side under krigen. Hvert av disse skulle ifølge forslaget inngå en fredstraktat med hvert av de to Tyskland. Forslaget innebar også at Berlin skulle bli en avmilitarisert fristat og at den allierte okkupasjonen skulle avsluttes. Vestmaktene avviste forslaget blant annet fordi DDR da ville bli anerkjent som stat og fordi DDR ville få kontroll med all adkomst til Berlin.<ref name=":1" />

DDR bygget i [[1961]] en 43&nbsp;km lang mur, [[Berlinmuren]], som delte byen i to til 1989. Berlin forble okkupert av de allierte til Tysklands gjenforening i 1990. De siste allierte styrkene forlot Berlin i 1994.<ref>{{Kilde avis|tittel=Berlin Bids Farewell to Allied Troops as 49-Year Presence Ends :  Europe: American, British and French forces came as conquerors and grew to be seen as protectors.|avis=Los Angeles Times|url=http://articles.latimes.com/1994-09-09/news/mn-36438_1_berlin-wall|besøksdato=2018-05-27|etternavn=WALSH|fornavn=MARY WILLIAMS|dato=1994-09-09|språk=en-US|issn=0458-3035}}</ref><ref>Grathwol, R. P., & Moorhus, D. M. (1995). ''American Forces in Berlin: Cold War Outpost, 1945-1994''. DIANE Publishing.</ref>