Redigerer Delfi (avsnitt)

== Orakelet ==
* ''Se hovedartikkel, [[Oraklet i Delfi]]''
[[Fil:Delphi-2.jpg|thumb|Utsyn over Delfi.]]
Delfi er kanskje mest kjent som orakelet ved helligdommen som var dedisert til Apollon i løpet av klassisk tid. I henhold til [[Aiskhylos]] i prologen til dramaet ''[[Orestien#Eumenidene|Eumenidene]]'' hadde det sin opprinnelse i forhistorisk tid og i dyrkelsen av [[Gaia]]. I den siste fjerdedelen av 700-tallet f.Kr. er det jevn økning i gjenstander som er funnet ved bosetningen i Delfi som var en ny post-mykensk bosetning fra slutten av 800-tallet f.Kr. Keramikk og bronsearbeider foruten også [[tripodofring]]er fortsatte i en økende strøm sammenlignet med [[Olympia (Hellas)|Olympia]]. Verken rekken av objekter eller tilstedeværelsen av kostbare ofringer viste at Delfi var fokus for et stort antall tilbedere, men store antallet av kostbare varer, ikke funnet ved noen annen tilsvarende helligdom på det greske fastlandet, støtter det synet.

Apollon talte til sine tilbedere gjennom sitt orakel: [[sibylle]]n eller prestinnen ved orakelet ved Delfi var kjent som [[Pythia]]. Hun måtte være en eldre kvinner av uklanderlig liv som ble valgt blant bøndene i området. Hun satt på en [[offer|tripod]] over en åpning i bakken under. Da Apollon drepte slangen [[Python (mytologi)|Python]] falt dens kadaver ned i denne sprekken, i henhold til legenden, og røykgasser steg opp fra slangens råtnende lik. [[Beruset]] av denne dampen ville sibyllen falle i en transe, noe som gjorde det mulig for Apollon å ta besittelse av hennes ånd. I denne tilstanden kom hun med sine profetier. Det har vært postulert at en gass med høyt nivå av [[eten]], kjent for produsere voldsomme transer eller ekstaser, kunne ha kommet ut av en slik åpning, men denne teorien er fortsatt diskutabel.<ref>Se Spiller, Hale, and de Boer (2000).</ref><ref>Roach, John (14. august 2001): [http://news.nationalgeographic.com/news/2001/08/0814_delphioracle.html «Delphic Oracle's Lips May Have Been Loosened by Gas Vapors»]. ''National Geographic''.</ref>

Mens Pythia var i transen kom hun med tale i ørske, antagelig en form for ekstatisk tale, og hennes tale i villelse eller ørske, ble «oversatt» av tempelets prester til elegante [[Poesi|vers]]. Folk konsulterte orakelet i Delfi om det meste, fra viktige saker av offentlig interesse til rent personlige affærer. Orakelet kunne ikke bli spurt i vintermånedene da dette var tradisjonelt den tiden da Apollon levde blant [[hyperborea]]erne. [[Dionysos]] ville isteden være den som oppholdt seg i tempelet i Apollons fravær.<ref>Se Fearn (2007), s. 182.</ref>

Forskeren H.W. Parke har skrevet at opprinnelsen til Delfi og dets orakel skjedde lenge før nedtegnet historie, og selv om dens opprinnelse er uklar, er den antagelig knyttet til dyrkelsen av [[Titan (gud)|titanene]], og da særlig jordgudinnen [[Gaia]].<ref>Parke, Herbert William; Wormell, Donald Ernest Wilson (1956): [http://books.google.no/books/about/The_Delphic_oracle.html?id=2eEZAAAAIAAJ&redir_esc=y ''The Delphic Oracle''], Blackwell, s. 3: «The foundation of Delphi and its oracle took place before the times of recorded history. It would be foolish to look for a clear statement of origin from any ancient authority, but one might hope for a plain account of the primitive traditions. Actually this is not what we find. The foundation of the oracle is described by three early writers: the author of the Homeric Hymn to Apollo, Aeschylus in the prologue to the Eumenides, and Euripides in a chorus in the Iphigeneia in Tauris. All three versions, instead of being simple and traditional, are already selective and tendentious. They disagree with each other basically, but have been superficially combined in the conventional version of late classical times.»</ref>

Orakelet fikk betydelig innflytelse over hele gresktalende verden, og hun ble konsultert før alle betydelige beslutninger: ved kriger, opprettelsen av kolonier og videre. Hun ble også respektert av andre land som var påvirket av gresk kultur, blant annet [[Lydia]], [[Karia]], og selv [[Oldtidens Egypt|Egypt]]. Orakelet var også kjent hos de tidlige romere. Romas syvende og siste konge, [[Lucius Tarquinius Superbus]], etter å ha sett en slange i nærheten av sitt palass, sendte en delegasjon, inkludert to av sine sønner, til orakelet.<ref>[[Titus Livius]]: ''Ab urbe condita'', 1.56</ref>

Orakelet hadde bidrag fra kongene i [[Kongeriket Makedonia|Makedonia]]. Senere ble det plassert under beskyttelse av området [[Aitolia]] Etter en kort periode begynte påvirkningen fra [[Romerriket|romerne]] å dukket opp, og de beskyttet orakelet fra invasjoner og ødeleggelser fra [[barbar]]er i 109 og 105 f.Kr. En betydelig omorganisering ble innledet, men ble avbrutt av [[de mithridatiske kriger]] (mellom [[Pontos (oldtidsrike)|Pondos]] og [[Romerriket]]) og krigene til [[Lucius Cornelius Sulla|Sulla]], som selv stjal mange av de kostbare offergavene fra orakelet.

Invasjoner fra barbarer nordfra brente ned tempelet som allerede hadde blitt betydelig ødelagt av et [[jordskjelv]] i 83 f.Kr. Deretter forfalt orakelet og områdene rundt ble fattige. Den knappe lokalbefolkningen fikk problemer med å fylle de posisjonene som var påkrevd. Orakelets troverdighet sank også grunnet tvilsomme spådommer.

Da [[Nero]] kom til Hellas i [[66]] e.Kr. stjal han med seg over 500 av de beste statuene i Delfi og fraktet dem til Roma. Påfølgende romerske keisere fra det [[flaviske dynasti]] bidro derimot betydelig for stedet igjenoppbyggelse. Keiser [[Hadrian]] ga stedet fullstendig selvstyre. Også forfatteren [[Plutark]] var en betydelig faktor ved hans tilstedeværelse som yppersteprest.

[[Fil:John Collier - Priestess of Delphi.jpg|thumb|upright|''Prestinnen i Delfi'' (1891), maleri av John Collier]]
Imidlertid fortsatte barbariske angrep under styret til keiser [[Marcus Aurelius]], og plyndring og fjerning av statuer og andre rikdommer ved [[Konstantin den store]] bidro til ytterligere forfall. Det korte styret til [[Julian den frafalne|Flavius Claudius Julianus]] var ikke nok til å bedre tilstanden. Orakelet fortsatte fram til det ble endelig stengt av keiser [[Theodosius den store|Theodosius]] i [[395]]. Stedet var forlatt i bortimot 100 år inntil [[Kristendom|kristne]] begynte å bosette seg fast i området. De etablerte den lille byen Kastri en gang rundt [[600]].