Redigerer Dekapolis (avsnitt)

== Romerske Dekapolis ==
[[Fil:Jerash cardo-maximus.jpg|thumb|300px|Romersk ''cardo'' i [[Jerasj]] ([[Jordan]])]]
De [[Romerriket|romerske]] myndighetene ønsket at romersk kultur skulle blomstre selv i de fjerneste delene av riket, noe som på den tiden omfattet østlige Palestina. Romerne oppmuntret til framgang for byene i Dekapolis, og tillot en del politisk selvstyre innenfor Romas beskyttende sfære. Hver by fungerte som en ''[[polis]]'' eller bystat med jurisdiksjon over området som omga byene. Hver by preget også sine egne mynter. Mange mynter fra byene i Dekapolis identifiserte seg selv som «selvstyrte», «frie», «suveren» eller «hellige», begreper som innebærer en form for selvstyre og selvstendighet.<ref>Spijkerman, Augustus (1978): [http://books.google.no/books/about/The_coins_of_the_Decapolis_and_Provincia.html?id=4ldmAAAAMAAJ&redir_esc=y ''The coins of the Decapolis and Provincia Arabia''], Franciscan Printing Press</ref>

Romerne etterlot i stor grad deres kulturelle preg på alle byene. Hver av dem ble etter hvert ombygd med romersk gatenett rundt en sentral ''[[cardo]]'' <ref>Bosanquet, R. C. (1915): «Greek and Roman Towns I: Streets» i: ''The Town Planning Review'', Vol. 5, No. 4, s. 286–293.</ref> og/eller ''[[Decumanus Maximus|decumanus]]''.<ref>Mierse, William E. (1999): ''Temples and Towns in Roman Iberia'', University of California Press, ISBN 0-520-20377-1</ref> Romerne støttet, finansierte og bygde tallrike templer og andre offentlige bygninger. Keiserkulten, dyrkelsen av den romerske keiser, var en meget vanlig praksis i alle byene innenfor Dekapolis og var et av de typiske trekkene som knyttet de ulike byene sammen. Et lite friluftstempel eller fasade kalt for en ''[[kalybe]]'' for unik for regionen.<ref>Segal, Arthur: [http://arts.tau.ac.il/departments/images/stories/journals/arthistory/Assaph6/04arthursegal.pdf ''The «Kalybe Structures» – Temples for the Imperial Cult in Hauran and Trachon: An Historical-Architectural Analysis''] {{Wayback|url=http://arts.tau.ac.il/departments/images/stories/journals/arthistory/Assaph6/04arthursegal.pdf |date=20131018174744 }} (PDF), Zinman Institute of Archaeology, Haifa University</ref><ref>Ball, Warwick (2000): [http://books.google.no/books?id=geLXqJKt-0oC&pg=PA292&lpg=PA292&dq=Kalybe&source=bl&ots=xG8ippmrRu&sig=9HDZjWSNVq-JYQw1P8lhgCz18Pg&hl=no&sa=X&ei=NaySUNvVDqmO4gS-xYDIAg&ved=0CFUQ6AEwBw#v=onepage&q=Kalybe&f=false ''Rome in the East''], Routledge, s. 292</ref>

Byene kan også ha hatt sterke kommersielle bånd, fostret av et nettverk av nye romerske veger. Det kan ha ført til deres felles identifisering som en «føderasjon» eller «liga». Dekapolis var antagelig aldri en offisiell politisk eller økonomisk økonomi, men heller betegnet det samlingen av bystater som hadde særlig autonom status under tidlig romersk styre. Det er dog en gåte at det ikke finnes en eneste referanse til Dekapolis fra inskripsjoner eller andre historiske kilder fra innenfor området til Dekapolis selv, og selv om de preget sine egne penger, ikke en av dem nevner Dekapolis.<ref name="Khouri">Khouri, Rami G.: [http://www.forumancientcoins.com/numiswiki/view.asp?key=decapolis ''The Decapolis of Jordan''], først trykt i ''Saudi Aramco World'', november/desember 1985</ref>

Derimot finnes det andre kilder, blant annet tidlige referanser til Dekapolis i Bibelen og romersk historie: de [[Det nye testamente|nytestamentlige]] evangeliene ''[[Matteusevangeliet|Matteus]]'', ''[[Markusevangeliet|Markus]]'', og ''[[Lukasevangeliet|Lukas]]'' nevner at i regionen til Dekapolis var en lokalisering for [[Jesus]]' embete. Dekapolis var en av de få regioner hvor Jesus reiste hvor ikkejøder var i flertall. Det meste av Jesu lære fokuserte på å undervise jødene. ''Markusevangeliet'' framhevet at Dekapolis ikkejødiske vesen da Jesus sto overfor en flokk med [[gris]]er, et dyr som var forbudt av ''[[Kasjrut]]'', de jødiske matlovene.<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=YmBo4edP7WIz7Y/NDJcwVa6KkF1ZjzRBWHqhOrCnJFrs2PArSGtlcWpWCVW8Podj#.UJLQ5kZBxkk ''Markusevangeliet'' 5:1-10]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> ''Matteusevangeliet'' nevner «Store folkemengder fulgte ham fra Galilea og Dekapolis, fra Jerusalem og Judea og fra landet bortenfor Jordan.» <ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=SyXGjvFYqNIZbs4N/mRmrbVcStHi6oxbCsL3fXfCIpZyklgEL+FayjueWogLsjZ5#.UJLR6EZBxkk ''Matteusevangeliet'' 4:26]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Den romersk-jødisk historikeren [[Josefus]] nevner Dekapolis fire ganger i sine verker. Han snakket om «innbyggerne i Dekapolis» og nevner Skytopolis, dagens [[Bet-Sjean]], i forbindelse med Dekapolis. I begge disse tidlige referansene har Dekapolis en ren [[geografi]]sk betegnelse.<ref name="Khouri" /> En inskripsjon fra [[100-tallet]] e.Kr. som er funnet i dagens [[Tyrkia]] og blitt tolket som referanse til kavalerioffiser som en gang tjenestegjorde i «Dakapolis i Syria». Den romerske forfatteren [[Plinius den eldre]] har etterlatt den lengste teksten om Dekapolis i verket ''Naturalis Historia'' og hvor han lister opp ti byer. Geografen [[Klaudios Ptolemaios]] i verket ''Geografike hyfegesis'' lister hele 18 byer.<ref name="Khouri" />