Redigerer De tyske riddernes ordensstat (avsnitt)

== Kirkelig organisering ==
[[Fil:Ordensstaat-kirchlich.jpg|thumb|right|upright=1.5|Den kirkelige organiseringen av ordensstaten]]
På det kirkelige plan ble hele ordensstaten i [[1255]] organisert i [[kirkeprovins]]en Rīga, som omfattet åtte [[bispedømme]]r, som alle hadde blitt grunnlagt mellom [[1186]] og [[1243]]:
* Preussen
** [[Pomesanien bispedømme|Pomesanien]]
** [[Kulm bispedømme|Kulm]]
** [[Ermland bispedømme|Ermland]]
** [[Samland bispedømme|Samland]]
* Livland (med Kur- og Estland)
** [[Rīga katolske erkebispedømme|Erkebispedømmet Riga]]
** [[Kurland bispedømme|Kurland]]
** [[Dorpat bispedømme|Dorpat]]
** [[Ösel-Wiek bispedømme|Ösel-Wiek]]

Opprinnelig var det tenkt at de prøyssiske territoriene skulle danne ett bispedømme, men den første og eneste [[Preussen bispedømme|biskopen av Preussen]], [[Christian av Oliva]], kom på kant med paven og Den tyske ridderorden. Resultatet ble den ovennevnte kirkelige firedelingen av Preussen i 1243. Områder som ble lagt til ordensstaten på senere tidspunkt, sognet delvis til andre bispedømmer og kirkeprovinser. Således lå det nordlige Estland ([[Tallinn bispedømme|Reval bispedømme]]) og Gotland ([[Linköping bispedømme]]) under [[erkebispedømmet Lund]], Pommerellen ([[Kujawien bispedømme]]) og Žemaitija ([[Vilnius erkebispedømme|Wilna bispedømme]]) under [[Gniezno erkebispedømme|erkebispedømmet Gnesen]].

Biskopene i ordensstaten var ikke bare kirkelige herskere i bispedømmet sitt, men også verdslige herskere ([[fyrstbiskop]]er) over deler av bispedømmet ([[høystift]]et). I&nbsp;Preussen var denne andelen kontraktsfestet til en tredjedel av bispedømmets areal. I&nbsp;Livland utgjorde høystiftene delvis mer enn halvparten av bispedømmene. Resten var Den tyske ridderordenen den verdslige herskeren over. Siden biskopene nesten alltid var medlemmer av Den tyske ridderorden, var høystiftenes uavhengighet nok ikke helt reell.