Redigerer De siste dagers hellige (avsnitt)

=== Mountain Meadows ===
Ti år senere inntraff en av de mest eksplosive hendelser i USAs tidlige historie, Mountain Meadows-[[massakre]]n som var et massedrap på et [[vogntog]] med [[nybygger]]e. Lokal mormonsk [[milits]] stod bak, men hadde med seg flere [[paiute]]-[[kriger]]e for å skape inntrykk av at det dreide seg om et indianerangrep på hvite. Angrepet utviklet seg til en [[beleiring]]  som pågikk 7.-11. september 1857, og endte med ren [[henrettelse]] av nybyggerne etter at de hadde overgitt seg. Det anslås at bortimot 120 personer ble drept, mens 17 barn ble spart, alle yngre enn åtte år.
[[Fil:John D. Lee.jpg|thumb|John Doyle Lee.]]
Bare én deltaker ble stilt for retten, John Doyle Lee (f. 1812). Sammen med sin kone sluttet han seg til mormonerne i Far West i 1837. Dette var bare syv år etter grunnleggelsen av kirken, men bevegelsen var alt forvist fra Smiths hjemstat New York og fra [[Ohio]]. Smiths anklager mot andre kirkesamfunn falt ikke i god jord, og mormonere hadde også en tendens til å konsentrere både politisk og økonomisk makt slik at de etter hvert også ble utvist av Missouri og Illinois, der Smith ble [[lynsjing|lynsjet]] i 1844. For å bryte denne onde sirkel, besluttet Brigham Young å flytte med de gjenværende medlemmene til Utah, noe som ga ham tilnavnet «mormonernes [[Moses]]». Som nyomvendt sluttet Lee seg til en hemmelig kirkeorden kalt danittene som beskyttet og forsvarte mormonere. Da folk i Missouri protesterte mot mormonernes stemmegivning ved et stemmelokale i 1838, stormet danittene inn i mengden og slo løs på folk med køller. Bygninger brant ned, og Lee innrømme senere å ha deltatt i plyndring. Han var i [[Kentucky]] da Smith ble lynsjet, men ble med Brigham Young til Utah, som da utgjorde en del av [[Mexico]], vel utenfor rekkevidde av amerikansk lovverk. Lee var utnevnt til «kaptein over femti [personer]» på vandringen til [[Great Salt Lake|Saltsjødalen]]. President [[Millard Fillmore]] utnevnte Young til [[guvernør]] over Utah, og Lee ble agent for indianerne, han misjonerte og skaffet dem redskaper og plantefrø. Da ''[[US army]]'' trakk seg ut, fulgte rundt 100 mormonerkvinner dem. Det forverret den anspente stemningen at ryktene gikk om at mormonere tillot flerkoneri, noe som også viste seg å stemme. I april 1857 ble mormoneren Parley Pratt drept i [[Arkansas]] av den lovlige ektemann til en av «konene» hans. Mormonersamfunnet utla dette som [[religiøs forfølgelse]], og regnet Pratt som en [[martyr]]. De tok til å lagre korn i forventning om et [[apokalypse|apokalyptisk]] sammenstøt med dem de kalte «amerikanere». De mente at  hæren planla en invasjon av Utah, og Young forsøkte å verve paiuter fra Mountain Meadows til kampen. Han innførte [[unntakstilstand]] med forbud mot å reise gjennom territoriet uten tillatelse. Vogntoget med nybyggere fra [[Arkansas]] på vei til [[California]] kjente neppe til forbudet.<ref>[https://www.smithsonianmag.com/history/the-aftermath-of-mountain-meadows-110735627/] Gilbert King: ''The Aftermath of Mountain Meadows'', 29. februar 2012</ref> 
[[Fil:Christopher_Fancher.jpg|thumb|Christopher Fancher og hans søster Tryphena overlevde massakren.]]
Lee og George A. Smith kontaktet paiutene og advarte dem mot inntrengende hvite som kunne tenkes å [[forgiftning|forgifte]] vann og [[kveg]] på sin vei. Vogntoget hadde med kveg som de lot gresse på mormonernes land, noe som vakte sinne. Lee fremstilte nybyggene som frekke og truende, mens andre beskrev dem som respektfulle. Men sommeren 1857 forverret stemningen seg, og unge menn gikk i prosesjon gjennom [[Cedar City]] med [[banner]]e påskrevet «''A terror to evil doers''» (= Et skremsel for de som vil ondt). Lee og Isaac C. Haight, menighetsforstander og milits-leder, ga paiutene våpen, og 7. september angrep paiuter assistert av mormonere forkledd som indianere for å kamuflere sin tilknytning til kirken. Emigrantene grov grøfter rundt vogntoget og slo fra seg - men etter fem dagers beleiring gikk de tom for [[ammunisjon]], vann og [[proviant]]. Mormonerne mente emigrantene var blitt klar over hvem som stod bak angrepet, og fryktet at om dette kom hæren for øre, ville det fremskynde en invasjon. Kommandanten William H. Dame<ref>[http://www.1857ironcountymilitia.com/index.php?title=William_H._Dame «William H. Dame», ''Iron County''-militsen]</ref> ga ordre om at ingen vitner skulle overleve, med unntak for barn under åtte år. 11. september oppsøkte Lee og flere fra militsen vogntoget under [[hvitt flagg]] og tilbød fritt leide til Cedar City. Emigrantene trengte bare å overlate kveg og eiendeler til paiutene. Emigrantene hadde intet annet valg enn å gå med på dette, og fulgte med militsen i tre grupper - den siste bestod av de voksne mennene som ble skutt ned på kloss hold, mens kvinner og mindreårige møtte et regn av kuler og [[pil og bue|piler]] i et [[bakhold]]. Drapsofrene ble kjapt begravd. Lokalbefolkningen [[auksjon]]erte bort eller fordelte eiendelene deres<ref>[https://www.smithsonianmag.com/history/the-aftermath-of-mountain-meadows-110735627/ Gilbert King: ''The Aftermath of Mountain Meadows'', 29. februar 2012]</ref> sammen med de overlevende barna. En kvinne i Cedar City mintes synet av de 17 barna: «To ble tatt hardt på, de fleste hadde foreldrenes [[blod]] på klærne, og alle skrek av redsel og sorg og forferdelse.»<ref>[https://allthatsinteresting.com/mountain-meadows-massacre John Kuroski: ''Mountain Meadows-massakren]</ref> 

Først året etter kom tropper anført av major James H. Carleton til Mountain Meadows for å etterforske drapene, og fant knokler fra «svært små barn». Soldatene samlet knoklene så godt de kunne, reiste en [[varde]] påskrevet: «Her ble 120 menn, kvinner og barn massakrert med kaldt blod tidlig i september 1857. De var fra Arkansas.» Et [[kors]] ble satt opp med påskriften: «[[Hevn]]en hører meg til, jeg vil gjengjelde, sier Herren.» ([[Romerbrevet]] 12,19.<ref>[https://www.bible.com/no/bible/102/ROM.12.19.NB Romerbrevet 12,19]</ref>) Under [[avhør]]ene av de overlevende barna i 1859 ble det forklart hva [[fosterforeldre]]ne hadde gitt paiutene i bytte for barna; men siden ble det oppklart at barna aldri hadde vært hos indianerne, og at ingenting var betalt for dem.<ref>[https://www.mtn-meadows-assoc.com/survivoringchildren.htm Barna som overlevde]</ref>

Lee og de andre lederne hadde avlagt [[ed]] på at de aldri ville røpe sin delaktighet i massakren, og Lee selv fortalte Brigham Young at paiutene var ansvarlige. Dette forble kirkens offisielle standpunkt frem til 2007. Men i sin rapport<ref>[http://mountainmeadows.unl.edu/archive/mmm.doc.carleton.1902.html Major James H. Carleton: Rapport om Mountain Meadows-massakren]</ref> til [[kongressen]] anklaget major Carleton mormonernes milits og kirkeledere. Young [[ekskommunisering|ekskommuniserte]] både Lee og Haight, men bare Lee ble stilt for retten. I 1877 ble han dømt til døden og skutt av en [[eksekusjonspelotong]]. Han stod fast på at han ble brukt som [[syndebukk]], og selv om han først hadde sagt at Young var uvitende om planleggingen, skrev han senere i ''Life and Confessions of John D. Lee''<ref>[https://www.mtn-meadows-assoc.com/jdlconfession.htm ''Life and Confessions of John D. Lee]</ref> at massakren fant sted «på direkte ordre av Brigham Young». Foran 300 fremmøtte ble han skutt på [[åsted]]et for massakren. Iført [[frakk]] og skjerf satte han seg på kisten han skulle gravlegges i. Den fremmøtte [[fotograf]]en sa seg villig til å sørge for en kopi av bildet av ham til hver av hans tre siste koner. Kl 11:30 håndhilste han på mennene rundt seg, tok av seg hatt og frakk og snudde seg mot de fem skytterne med anmodning om å bli skutt i hjertet. De åpnet ild, og Lee ramlet ned i kisten.<ref>[https://www.smithsonianmag.com/history/the-aftermath-of-mountain-meadows-110735627/ Gilbert King: ''The Aftermath of Mountain Meadows'', 29. februar 2012]</ref> 

I etterkant fortsatte mormonerne å legge skylden for massakren på paiutene. Men indiansk overlevering tyder på at paiutene ikke deltok verken i det innledende angrepet eller henrettelsene.<ref>[https://utahindians.org/archives/paiutes/history.html Paiutenes historie]</ref> 20. april 1961 ble Lee gjeninntatt i kirken. Dette vakte forvirring. Først 11. september 2007 påtok kirken seg offisielt ansvaret for hendelsen som førte til Lees henrettelse. I en minneseremoni leste Henry B. Eyring<ref>[https://www.churchofjesuschrist.org/learn/henry-b-eyring?lang=eng Henry B. Eyring]</ref> opp kunngjøringen: «Vi uttrykker dyp [[anger]] over massakren som fant sted i denne dalen for 150 år siden i dag, og for den urettferdige og fortidde lidelsen ofrene opplevde den gang, og deres slektninger frem til i dag.» Han fortsatte med en beklagelse til paiutene som så lenge hadde måttet bære skylden.<ref>[https://www.smithsonianmag.com/history/the-aftermath-of-mountain-meadows-110735627/ Gilbert King: ''The Aftermath of Mountain Meadows'', 29. februar 2012]</ref>