Redigerer De naturhistoriske samlinger (avsnitt)

=== Befestet som forskningsinstitusjon ===
I tiårene som fulgte, befestet museet sin posisjon som en viktig forskningsinstitusjon i Norge. Det var her [[Gerhard Henrik Armauer Hansen]] oppdaget [[leprabasill]]en og viste at [[spedalskhet]] ikke er arvelig.

Høsten 1882 ble [[Fridtjof Nansen]] ansatt som annenkonservator ved museet. Han ble interessert i nervesystemets organisering og studerte hvordan systemene var bygd opp hos laverestånde organismer fra havet. I løpet av en fireårsperiode publiserte han tre artikler med preliminære observasjoner fra ulike arter før han presenterte sin [[doktorgrad]] om [[nervesystem]]er. Nansen var da den første til å disputere på bakgrunn av forskning utført ved Bergens Museum.<ref>{{Kilde www|url=https://khrono.no/nansen-og-bergenserne/621701|tittel=Nansen og bergenserne|besøksdato=2022-06-28|dato=2021-10-17|fornavn=Gina|etternavn=Dahl|språk=nb-no|verk=khrono.no}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Fridtjof Nansen som nevrobiolog|publikasjon=Tidsskrift for Den norske legeforening|url=https://tidsskriftet.no/2001/01/merkesteiner-i-norsk-medisin/fridtjof-nansen-som-nevrobiolog|dato=2001-01-20|fornavn=Jan K. S.|etternavn=Jansen|språk=nb|issn=0029-2001|besøksdato=2022-06-28}}</ref>

Gjennom forskningen ble grunnlaget for et [[universitet]] i Bergen lagt. Etter hvert ble også selve museumbygget utvidet med to sidefløyer, og [[Muséhagen]] ble anlagt.

I 1946 vedtok [[Stortinget]] å opprette [[Universitetet i Bergen|Bergens universitet]] med bakgrunn i aktiviteten ved museet. Nå skulle landet ha to likestilte universiteter som gjensidig stimulerte hverandre.

Samarbeidet mellom Universitetet i Bergen og museet fortsatte å være tett, og i dag er museets ulike enheter samlet under det felles navnet Universitetsmuseet i Bergen.<ref name="uib.no">{{Kilde www|url=https://www.uib.no/aktuelt/130319/universitetsmuseet-%C3%A5pner-igjen|tittel=Universitetsmuseet åpner igjen|besøksdato=2024-04-17|språk=nb|verk=Universitetet i Bergen}}</ref>